Mine favoritt-hageblogger

Regnmagneten Glommavassdraget

Jeg har ikke tall på alle gangene vi har sittet på terrassen i sol og finvær og sett digre regnværsskyer bare tømme seg over nordøst, i retning Aremark og deromkring. Har latt meg fortelle at det er pga Glommavassdraget, som kjøler ned varm fuktig luft fra sjøen og omdanner det til vann – vann – vann! Men jeg skal ikke være for kjepphøy. Det hender det bøtter ned her også. På bildet nederst ser man drivhuset under bomberegnet i ettermiddag. Skogen er imidlertid veldig fornøyd nå, der er det grunntørt fortsatt og jeg syns jeg kan høre marka drikke. Bra – da er det snart tid for soppturer!
regnbyge

P1080090

Kaffeplass i solgløtt

østsiden

Overivrig cosmos dominerer i terrassebedet

Det var jo ikke meningen av disse cosmos-plantene, som jeg sådde fra frø i vår og var så spede og små i forsommer, skulle totalt overta og dekke over alt som ellers står i terrassebedet. Blomstringen kom også sent i gang, de vokste og vokste og vokste før det endelig kom noen få blomster helt øverst i et digert buskas. Bak dem protesterer og mistrives georginer, erteplanter og klematis, klint som de er inn mot drivhusveggen i tusmørket. Tror det må være noe jeg har oversett i plantepleien av denne cosmostypen – skal de toppes og beskjæres kontinuerlig, kanskje? Neste år blir det omarrangering av rekkefølgen i dette bedet, det er sikkert.
drivhus3

Petunia!

drivhus2P1080074

Fortsatt frodig i drivhuset

drivhus1jazz1 tomat1

petunia

Rosen ‘La Paloma’ med sen blomstring

Første blomstring på klaserosen ‘La Paloma’ kom sent iår. Lurer på hvorfor det ble sånn. Det har jo vært fint og varmt og sol og alt mulig. Hmm. Det er ikke alt man skal forstå her i verden.
paloma2rpalomapaloma3

Røslig bifftomat

I Astri’s hage står det et minidrivhus i solveggen og bare GENERERER varme og gode vekstvilkår. Her ser man en av flere røslige bifftomater, hver av dem har vært på rundt 1/2 kilo, som er hjemmeprodusert der inne i løpet av knallsommern 2014. Ifølge pålitelige kilder var de gode på smak også. Nam!

tomat

August i Astri’s hage


Bifftomat
august3august2
august6_1

Plommemarmelade med utviklingspotensiale

Nevnte jeg at jeg har laget plommemarmelade i helga? Vel, jeg laget plommemarmelade i helga. Det skjedde ikke uten sverdslag. Først vil jeg si at dette med plommehøsting har det ved seg at har man først satt igang den prosessen, så er det ingen annen vei ut av det enn å stå det gjennom. Er det 40 kilo plommer som er overmodne, så har du 40 kilo overmodne plommer som må a) plukkes, b) deles og steinfjernes og c) kokes og hermetiseres. Man kan angre underveis (det gjør man), men retrett fins ikke, sånn er det bare. Til dette hører også at man må ut å kjøpe uanstendige mengder hvitt sukker (synet av sukkertårnet må man rett og slett etterpå bare glemme, ellers orker man ikke spise noe plommemarmelade i det heletatt) og man må gjennom året ha vært åndsnærværende nok til å ta vare på en helt urimelig mengde med tomme plasskrevende syltetøyglass i passende størrelse, ellers blir dette dyrt. Jeg skal ikke gå i detaljer mht punkt a) og b) i denne prosessen, bare kort slå fast at sjansen for å bli utsatt for vepsestikk, ramle ned fra gardintrapp, tygge istykker tann på plommestein og skjære seg på kniv er skyhøy. Jeg sier ikke mer, her må man bare tro meg på mitt ord.

Mitt fokus i denne gjennomgangen vil dreie seg primært om punkt c), nemlig koking og hermetisering av plommemarmelade. Jeg har tidligere på denne blogg anbefalt en plommemarmeladeoppskrift som innebærer bruk av langpanne og ovn. Kort fortalt: Like deler plommer og sukker (grøss – fortreng, fortreng!) legges i en langpanne sammen med en kanelstang og en oppdelt sitron og det hele settes inn i ovnen med sporadisk røring til sukkeret er karamellisert og plommene har blitt til marmalade. Jeg lover: det blir godt. Søtt, gudbedre, ja, men godt. Utviklingspotensialet, som jeg i tittelen har valgt å kalle det, ligger i veien fram til målet. Her kommer en liste med forbedringspunkter, basert på fersk og egenopplevd erfaring:
1) Langpannekoking av plommemarmelade tar tid. Tenker De at De vil halvere tiden ved å ha to langpanner i ovnen samtidig og bruke varmluft, så vær først sikker på at Deres varmluftsovn fungerer som intendert. I motsatt fall vil sukkeret i nedeste brett bli svidd i bunnen og plommene i øverste brett grillet på overflaten. Intet av dette er ønskelige utfall.
2) Dersom De velger å overse den anbefalte ovnstemperaturen på ca 150 grader, og av tidsbesparinshensyn ønsker å speede opp tempetaruren til f.eks. 200 grader (eller mer) anbefales De sterkt å medbringe en alarmklokke når de legger Dem i hengekøyen for å vente på at marmeladen i ovnen blir ferdig. Da kan alarmklokken følge med på tiden mens De faller i søvn. Overser De dette rådet er sannsynligheten stor for at De vil bli abrupt vekket idet Deres ektemann kommer stormende ut av huset innhyllet i en dis av brent sukker og bannskap. Tidsbesparelsen De vant ved temperaturøkningen tapes igjen i den tiden De må bruke på å berolige Deres mann og deretter vask av karbonisert sukker fra ovnens tak, vegger og gulv.
3) Idet De innser at det ikke er menneskelig mulig å gjennomføre en marmeladisering av 40 kilo plommer i langpanne med kun en ovn i løpet av en helg og De beslutter å gå igang med en parallell prosess med å koke plommesyltetøy (ikke like godt, men pokker heller) på platen i tillegg (altså samtidig med langpannevarianten), vær da klar over at De løper en ny risiko for å miste oversikten. Hold spesielt godt øye med sleiven, som normalt vil følge tyngdekraften også når den ligger i plommesmete (se bilde nedenfor). Husk når de fisker sleiven opp igjen at også plommesyltetøy blir svært varmt og klissent.
4) Vær varsom med å falle i staver over skjønnheten i farger og duft av en gryte med plommesyltetøy på platen og av Deres illusjon om kontroll og mestring. Selv om plommemarmeladen inne i ovnen er ute av syne vil en oppvarming til 200 grader (eller mer) over tid på ett eller annet tidspunkt få langpannemarmeladen til å nå et kritisk punkt, det vi vil kalle kokepunkt. Overser man da fortsatt det som foregår inne i ovnen men fortsetter og røre i gryten på platen er neste punkt i langpanneprosessen i det store og hele identisk med forløpet da De befant Dem sovende i hengekøyen. Forskjellen er at det nå er De selv som er innhyllet i take av brent sukker og bannskap. En fordel ved denne situasjonen er lilevel at dette gir Dem muligheten til, idet De rømmer bygningen, å skrike til Deres ektemann at han må demontere røykvarsleren ettersom det egentlig ikke er noen krise siden det bare er plommemarmeladen som står i brann.
5) Når De atter har fått roet ned Deres ektemann (obs – det tar erfaringsmessig lengre tid for hvert branntilløp han må avverge) kan De ta fatt på siste steg i prosessen, nemlig å legge marmeladen (i.e. den mindre andelen som fortsatt er spiselig) over på glass. Selv om dette er noe De har sett fram til helt siden De startet og i prinsippet virker enkelt, så vær klar over at også dette krever forberedelser. Særlig verdt å nevne er at både glass og marmalade på dette tidspunkt har høy temparatur (om De nå skulle kunne ha glemt det). I tillegg er det ikke verdt å satse på medgjørlighet fra marmeladens side, ei heller glassets, får å få det ene opp i det andre. Min innstendige anbefaling er å ha minst tre tørkeruller tilgjengelig for underveis å kunne å tørke såvel Dem selv, benken, glasset, de andre glassene, ovnen, kaffemaskinen, gulvet, taket og vinduet, kanskje også Deres sterkt årvåkne ektemann for marmeladesøl etterhvert som det trengs.
6) Trakten er som gjenstand sterkt undervurdert i offentlig omtale, men har De en slik på kjøkkenet er mange problemer spart under hermetisering av plommemarmelade. Kommer De imidlertid på dette med traktens prisverdige egenskaper først når De står med den rykende marmeladeøsen i den ene hånden og det glovarme marmeladeglasset i den andre, er det for sent. De kan være rimelig sikker på at Deres mann på dette tidspunktet ikke vil la seg overtale til å forlate huset og dra ut og kjøpe en trakt før alle gryter og plater er forsvfarlig slått av og batteriene atter er plassert i røykvarslerne. Erfaring viser at det heller ikke lønner seg å forsøke å helle marmalade fra hjørnet av langpannen over i glasset. Marmelade er notorisk klumpete og gir ikke den nødvendige presisjon og treffsikkerhet. En løsning er å improvisere ved å ta i bruk den plastposen i tilnærmet traktform som egentlig er laget for pynting av bløtkaker. Trolig vil De finne at traktåpningen er for smal slik at plommene tetter seg og De må klippe opp åpningen for dermed for evig å utelukke posen for Deres bløtkaker. Dette blir noe skikkelig griseri, men kjøkkenet vil på dette punktet allerede være i en tilstand hvor full overhaling er påkrevet, så jeg foreslår at De lar det stå til.

Har De fulgt alle ovenstående punkter vil De ende opp med et visst antall glass med ferdigsyltet plommemarmelade. Er De heldig har De også fortsatt Deres fingertupper, komfyr, hus og ekteskap i behold.

Skulle De da få lyst til å feire at årets plommemarmeladesesong er vel i havn ved å legge på et godt lag marmalade på en hjemmebakt brødskive og jafse den i Dem, så har jeg bare ett enkelt råd til sist: gå ikke ut på terrassen for å innta måltidet dersom De ikke er forberedt på å konkurrere med en halv million provoserte veps som har innsett at plommetreet er tømt, har kjent lukten og sett røyken av brent sukker og bare venter på å ta tilbake det som var deres.
Vel bekomme!
P1080050

Plommetreet 45 kilo lettere på 1 time

Vepsene i plommetreet ble etterhvert for mange og pågående, og vi skjønte vi måtte trå til med plommehøsting hvis vi overhodet ville smake noe av det søte godteriet selv. Så i helga rensket vi tuntreet vårt for alle deilige plommer, og jeg har laget plommemarmelade i to heile dagar til endes. Vepsene protesterte innett under hele prosessen, men har nå skjønt tegninga. Festen i treet er over – nå gjelder det å legge seg klar og vente på at husets eiere skal komme ut momsende på brødskiver med ultrasøtt plommesyltetøy. Da slår de til! Høsten er en fest.
P1080058P1080046P1080049