Så skjedde det altså iår igjen: jeg har fått griffelråte på flere av drivhustomatene mine. Det tiltross for at jeg har stelt dem som dronninger og til og med hatt en spiseskje aske i vannet. Neste år tror jeg jaggu jeg prøver meg på å dyrke noe annet der inne – drivhustomater krever masse stell over lang tid, er kjempeutsatt for alskens sykdommer og blir til alt overmål ikke særlig bedre enn de jeg får til en billig penge i butikken på hjørnet.
|
|||||
     |
Plask, sa det i en av kummene som utgjør mitt såkalte japanske vannspeil. Jeg stormet forventningsfullt til og fikk bekreftet det jeg håpet på; nedi kummen lå det en frosk og vadet. Det samme gledelige skjedde ifjor, bortsett fra at det da var en padde som hadde spluttet opp i vannet i kummen. Dengang måtte vi til vår overraskelse til med en redningsaksjon fordi amfibiet ikke klarte å komme seg opp på egen hånd. Derfor ropte jeg også denne gang på Paco, som av ren rutine håndterer frosker og padder med større eleganse enn undertegnede. Som man ser av bildet til venstre var det ikke klart for frosken at Pacos forsøk på å gripe tak i den hadde karakter av en rescue, og det ble kortvarig den rene klappjakten der nede i grumsevannet. For oss ble det imidlertid snart klart at frosken heller ikke hadde behov for assistanse. Svupp, sa det, og så hoppet frosken ut av kummen igjen helt på egen hånd og gjemte seg på strutse-maner fra sin velgjører. Dermed har vi lært noe nyttig idag også: frosker hopper bedre enn padder. Jeg satt i relativ bekymringsløshet i stua og leste da jeg plutselig ble oppmerksom på en overdådig sammenstimling av insekter på vinduet. Det var særlig folksomt ved lampelyset. Ok, bare å notere seg at årets flyvemaurslipp skjedde den 24.juli. Greit man ikke hadde trommet sammen til uteselskap da det skjedde. En av hagebommertene mine i denne sesongen er at jeg har oversett betydningen av å sjekke makshøyden på planter som står sammen i terrassebedet. Dermed har jeg satt middels høye georginer bakerst, cosmos (som var knøttsmå frø i vår men vokste som bare rakkern etter utplanting) foran georginene, og toppet med kjempehøye nicotinia i fremste rekke. Det er bare en konklusjon her: neste år blir rekkefølgen motsatt. Merk Dem dette, fru hobbygartner. Han hadde rotet seg inn i huset i sommervarmen, den godeste Jimmy Gresshoppe. Noen måtte hjelpe ham ut, og Paco er en dreven insekthåndtør, knep Jimmy i luggen og geleidet ham utendørs. Jimmy på sin side, var, som man ser av bildet, noe usikker på om tingene plutselig hadde endret seg til det bedre eller til det verre. Etter en kort fotosession fikk han imidlertid sprette videre, og alt var igjen til det beste i den beste av alle verdener. |
 |
|||
Nye kommentarer