Mine favoritt-hageblogger

Tre planter under hardt press: rådyrspist barlind, frostsjokkert perleblomst og rhododendron

På en uke hadde ikke mindre enn tre av hagens grønne vekster (og for tiden er det ikke så mange av dem enda) gjennomgått en kraftig reduksjon i utseende og dagsform. Ikke vet jeg hvorfor perleblomsten og rhododendronen plutselig har kollapset, for frosten har ikke vært spesielt sterk denne uka, men andre forklaringer finner jeg ikke – tørke kan det vel ikke være sånn midtvinters? Når det gjelder barlinden regner jeg med det er ‘the ususal suspect’, rådyret, som har væt her og tatt for seg av barnålene, og latt prydbisken stå ribbet tilbake. Det spørs vel om det ikke sitter et rådyr et sted i nærheten med tilløp til mageknip og bondeanger på det matinntaket – barlind er vel ganske giftig, så vidt jeg vet.
IMG_4402IMG_4403IMG_4401

Hagefugltellingens tapre ridder på post

Det slår aldri feil: det kan vrimle av pippipper og gakkgakker og what-not i lufta over Kuretoppen og på foringsautomatene, men den helga det er Hagefulgtelling, da er det blikkstille. Hele fredag og lørdag skuet vi således forgjeves opp i furuer og frukttrær på eiendommen etter aviært liv. Null. Skulle vi virkelig ende opp med å registrere INGENTING fra Kuretoppen på ‘Fuglevennens’ hjemmesider dette året? Det var da for galt. Jeg mener, vi er allerede godt nede i den 4 kjempesekken med solsikkefrø utdelt som for til alskens villfugler her.

Søndag slo vi til med alt disponibelt mannskap, dvs meg, korrekt utstyrt med kikkert, fuglebok, varmedress, caffe latte, ullteppe, terrasse og soloppgang. Her skulle intet fjærkre, stort eller bittelite, gå oss forbi. Ikke annet liv heller, for den saks skyld.

So, these are the votes from the Kuretoppen jury:
Kjøttmeis: 2
Blåmeis: 2
Svartmeis: 2
Spettmeis: 2
Grønnsisik: 1
Skjære: 1
Katt: 1
Spanjol: 1

Det var ikke veldig mye, men vi unngikk ihvertfall jumboplass.

image

Hvilke planter egner seg til et snittblomst-bed?

En av fjorårets desiderte fadeser i Hagen på Kuretoppen var mitt høyt profilerte og nyanlagte snittblomstbed. Grunnleggende sett var ideen å så frøposer med sommerblomster i tre pallekarmkasser, med valmuer, kattost og noe annet smmåtteri med fine farger og rask vekst. Så skulle jeg daglig fra tidlig vår og gjennom hele sommeren kunne sveve omkring kledd i florlette romantiske sommertekstiler og klippe bugnende, vakre buketter for terrassen og frokostbordet, oppsatser som aldri var aldri gjerrige eller spinkle, fordi jeg alltid ville være sikker på at neste dag ville det ha kommet nye vakre blomster samme sted, i en uendelig strøm til snøen kom.

I virkeligheten var de tre pallekarmene først bare jord med litt grønt som vokste sakte og ujevnt, som måtte vannes hele tiden for ikke å tørke ut, og som voldte meg mye bekymmer tidlig i sesongen fordi jeg fryktet nattefrost. Så oppdaget jeg at det begynte å bli tettere og grønnere. Etterhvert oppsto det rene kampen om tilværelsen i bedene, der planter som var sådd alt for tett og ikke ble priklet (jeg orker ikke å kaste spirer som spirer) bokset og brøyt og foretok stygge taklinger for å komme først i køen om sollyset. Så, i juli, eksploderte liksom hele bedet ut i en samtidig kaskade av farger som bar preg av en slags panikkartet nær-døden-blomstring av alskens arter i alt for trange kår. Jeg kjente min besøkelsestid, naturligvis, og benyttet anledningen til litt sveving og klipping og bukettering, men været la ikke opp til særlig lette tekstiler, og valmuer er jo notorisk forfallsklare i det øyeblikket de blomstrer, så det sda liksom ikke WOW noe av dette. Etter 14 dager i den stilen var det liksom som om de fleste plantene i snittblomstbedet la inn årene, igjen samtidig og for godt. Nedenfor ser man snittblomstbedet mitt ‘post festum’. Triste greier. Eneste element som kunne minne om noe av det jeg opprinnelig hadde sett for meg var at jeg i bakkant av bedet, mer pga plassmangel andre steder, hadde satt noen nicotinia og erteblomster som jeg hadde forspirt inne først. Disse fortsatte å levere blomster som kunne plukkes inn og ta seg litt ut, samtidig som de produserte nye i bedet for senere anledninger.

Kort ommsummert funket det overhodet ikke slik jeg hadde håpet, langt ifra. Hvis noen skulle ha noe som helst godt tips om planter som egner seg til et slikt bed, så er jeg VELDIG interessert!!!

IMG_3336

Sådd idag: Primula, lewisia, tyrihjelm og blodbeger

Iår har jeg satset på noen frøsorter som for meg er litt nye. Blodbeger er er kjent og kjær sommerplante som Rigmor i Krepsemors hage har skaffet meg frø til i to sesonger hvor jeg selv ikke fikk frø fra egne planter (aner ikke hvorfor det av og til ikke blir noe av, bra noen kan dette bedre enn meg!). Den tidligste av frøene i sesongen, og viktig markør for at våren er i gang her på Kuretoppen.

Primula er ny for som såplante for meg, og kanskje er jeg allerede litt sent ute her. Her kommer lenker til de to typene primula jeg har sådd idag: Primula Vulgaris :https://en.wikipedia.org/wiki/Primula_vulgaris
og Primula malacoldes: http://www.plantsrescue.com/tag/primula-malacoides/

Lewisia har jeg hatt stor glede av som vårblomstrende plante med flashy lekre farger i drivhuset så tidlig at bare påskeliljene, ranunkler og perleblomster har matchet den. Dessverre eter rådyra lewisia som smågodt, og dermed har det vært vanskelig å plante dem ut når temperaturen har gjort det utrivelig varmt for lewisia inne i drivhuset. Lewisia fra frø er første gang for meg. Den skal først såes og spires fram i 4 uker inenndørs, så skal den stå kaldt en stund, leser jeg meg til å pakken. Hver sin smak!

Tyrihjelm har jeg aldri hatt her før, og den gleder jeg meg til å bli kjent med. Den er sådd og satt rett ut i kulda på terrassen idag, under en snudd krukke med hull i. Den skal visst helst ha snødekke, men siste ukes varmegrader har skapt vårstemning og bar bakke over hele hagen.
Her er lenke til mer om Tyrihjelm: https://no.wikipedia.org/wiki/Tyrihjelm

IMG_4331

Planen for frøsåing 2016

Jeg vet ikke om det kan merkes av andre, men her i gården er gleden over at plante- og hagesesongen i gang igjen nesten ikke til å styre!
Juhuuu! Bodbeger, primula og andre vakringer, still dere pent i kø, here we go!

Plantenavn Såes
Blodbeger jan
Erteblomst ‘Melody Mix’ jan-mai
Lewisia cotyledon ‘Regnbuen’ jan
Primula malacoldes ‘Beuty mix’ jan-mar
Primula Vulgaris mix ‘Pioneer’ jan-febr
Aconitum napellus ‘Newry Blue’ Tyrihjelm febr-mar
Anthirrum majus ‘Tetra Mix’ febr-mar
Anthirrum ‘Maryland Orange’ febr-mar
Chili ‘Hungarian Hot Wax’ febr-apr
Cosmos ‘Sensation’ Pyntekorg febr-apr
Dahlia variabilis ‘Mardi Gras’ febr-apr
Impatiens ‘Accent mix’ Flittiglise febr-apr
Nicotinia ‘Perfume deep Purple’ febr-apr
Nicotinia ‘Perfume Mix’ febr-apr
Paprika ‘Rainbow mix’ febr-apr
Petunia ‘Wave Deep Purple’ febr-apr
Sitronmelisse febr-apr
Verbascum phoniceum Violetta febr-juli
Californiavalmue ‘Thai Silk Mix’ mar-mai
Erteblomst ‘Fragrant Skies’ mar-apr
Erteblomst ‘Nigella Ebony and Ivory’ mar-juni
Hengeblomkarse ‘Dayglow Mix’ mar-mai
Lobularia ‘Ester Bonnet’ Alyssum mar-apr
Prydgress ‘Bunny Tails’ mar-mai
Pulsatilla grandis mar-sept
Tomat ‘Crimson Crush’ mar-mai
Anethum graveolens Dill apr-mai
Kornblomst villblomst mai-juni
Sommersar ‘satureja hortensis’ mai-juni

Smittende lykkefølelse: pelargonier vekket av vinterdvalen

Det har sett litt hjerteskjærende ut inne i plante-overvintringsboden en stund allerede. Der står mine flotte årgangspelargonier, knusktørre og med døde blader og blomster fra i høst, men med masse lysegrønne og forhåpningsfulle skudd som bare sniffer mot vår og sommer. Det holder hardt å ikke småfylle på med vann og gjødsel for en hobbygartner som selv har sansen for godt med for og næring i livet. Så da det ryktes at andre plantekyndige i nær krets hadde forbarmet seg over pelargoniene sine og satt dem til vekking ved vannposten, bestemte jeg meg for å gjøre det samme med mine her på Kuretoppen. Som alle tidligere år setter jeg hver av dem i en diger bøtte med vann og lar dem stå der et døgn. Så rister jeg av den gamle jorda rundt rotklumpen, setter dem over i potter med ny, næringsrik blomsterjord, og stiller dem i lyset i vinduet mot sør. Det er like rørende hver gang; det er som de ljomer av fryd. Man skal være en passe sur hobbygartner om man ikke lar seg smitte av denne livslysten!
image

Værstasjon i hardt vær

– Minus 20 grader og vindstille, hutrer værstasjonen og blåser frosten ut av barter og øyenbryn.
IMG_4303[1]

Januar 2016: Snø, kulde og ekte vinter

Bekymringen over at det ikke skulle bli vinter i år kan trygt pakkes ned. Januar har gitt plenty med snø og kuldegrader ned mot 20 minus. Dermed synes alt å være som det skal, ihvertfall lokalt her på Kuretoppen. Som man ser av alle dyresporene på det nederste bildet i denne posten, inkludert sovegroper for rådyr under foringsautomatene på østsiden av hagen, foregår det en masse dyreliv her som vi for det meste er uvitende om. Forleden natt hørte vi også kattuglas tuting i trærne rett over oss. Dette siste var en ambivalent følelse. Det er spennende med store fugler i nærområdet, men planen var at vi skulle flytte uglekassen lenger ut i skogen ettersom mår eller ekorn hadde oppdaget fjorårets ugleunger og alt som var igjen deretter var blodspor på veggene inni uglekassen. Nå har ugleparet høyst sannsynlig kommet oss i forkjøpet og flyttet inn for en ny rugesesong, rett oppå åstedet for fjorårets matanza. Det sies at måren har hukommelse som en elefant, hvordan nå det kan foregå, så dette blir ulidelig spennende.

IMG_4299[1] IMG_4301[1] IMG_4304[1]

2016-sesongens plantefrø i hus!

O, store lykke! Idag kom både blodbegerfrø fra rause Rigmors hage, og en haug med bestilte frø fra Grønt Fokus/ Zimtrade. Tross minus 11 på gradestokken ute steg hagegleden til flere pluss her på Kuretoppen!
fro2016

Godt hageår 2016!

image