Mine favoritt-hageblogger

Fugleskremsel med paradoksal effekt

På en sykkeltur i nærområdet i morges så vi noe morsomt: På et jorde satt det en diger ring av ender og gjess og andre vadefugler. Småkvakkende, småspisende og interessert som et disiplinert teaterpublikum betraktet de i miden av sirkelen et stort fugleskremsel av den moderne typen der en slags ørneformet drage er festet på en lang stang i vinden og freser omkring med aggressive bevegelser. Snakk om paradoksal effekt på en antatt fugleavstøtende installasjon!!!

Dessverre for oss alle som elsker sommeren kan jeg nevne at de samme vadefuglene i to dager nå er observert flyvende i forsøksvise V-formasjoner, tydelige prøveflyvninger før høsttrekkene sørover.

Fugleskremsel

Offensiv svanefamilie i Vansjø

Rasjonelt sett visste vi selvfølgelig at vi satt trygt i den store snekka. Men farten og retningen til svanefar med familie, der de kom fossende rett i mot oss og uten tvil eller nølen, gorde ihvertfall meg litt flakkende i blikket. Kunne de virkelig komme til å angripe, slik midt i farleden på vakre Vansjø, på høylys dag, og det midt i fellesferien? I siste liten ga han imidlertid litt slakk og slapp oss forbi, men det var ingen tvil om hvem som var sjefen og hvem som bare var på besøk og hadde å oppføre seg pent her i dammen!
IMG_7373

Tørst flaggspett

Med kikkert og orkesterplass til foringsautomaten og vannfatet er det mye liv å studere, særlig for en som er tidlig oppe om morgenen. Her på Kuretoppen sørger nordøstvendt soveromsvindu for solvekking i stadig tidligere morgentimer, og vi har ikke hjerte til å avslå invitasjonen. Så da blir det kontinental cappucchino og biscotti med kikkert og pledd på terrassen, mens hele Kuretoppens fauna paraderer fordi på vei til morgenmåltid ved furua øst i hagen. Idag kunne vi regne opp på kort tid: ekorn, flaggspett, kråker, spettmeis, ringduer, skjærer, katt og en usortert mengde meiser og spurver, troster og gakkgakker. Aldri en kjedelig stund på Kuretoppen. Her ser man flaggspetten som bælmer i seg ferskt vann, sikkert mens han planlegger neste angrep på de stedlige meisekasser bare for å plage grunneieren og tapasbareieren og vannoppdatereren bak kikkerten.
flaggspett

Avansert entreprenørarbeid av spettmeis

Vår lokale spettmeis har foretatt denne utvendige isoleringen av glippen mellom vegg og tak på fuglekassen. Prisverdig innsats og imponerende resultat. Eneste feil med dette er at fuglekassa tilhører blåmeien som følge av alminnelig sedvanerett. Det ligger an til drama når blåmeisparet oppdager dette!
IMG_5646

Sydenfarernes hjemkomst

Selv om mitt Iphone-kamera har bommet sørgelig på avstandsfokus her, håper jeg du kan se den flotte plogen av gjess på vei inn Kurefjorden. Vakkert!
Ven

Spettmeis igang med fuglekasseklargjøring

spettmeis_1Det banket og kakket iherdig inne i meisekassen i furua på vestsiden, med en resonnans og en energi som bare kunne bety at det var en spettmeis eller en blåmeis der inne. På lang avstand så jeg et lite svart-hvitt-grått hode stikke travelt ut av fuglekasseåpnngen, og jepp, det var naturligvis en spettmeis. Som i fjor har den begynt å bearbeide alle fuglekassene innvendig så tidlig at selv ikke blåmeisen, som alle er enige om har sedvanerett på akkurat denne kassen, har rukket å komme seg på plass.

 

Stille listet jeg meg nærmere. Det banket og kakket og skrapte og kraslet videre der inne. Av og til tittet spettmeisen ut, men lot seg ikke affisere av mittt tiltakende nærvær. Til slutt sto jeg så nær kassen at jeg følte meg som en inntrenger. – Nå må da fuggelen bli forskrekket hvis han titter ut igjen, tenkte jeg. Men neida, absolutt ikke. Et kort og litt adspredt nikk var alt han verdiget meg der jeg sto en halv meter fra kasseåpningen med mobilkameraet  på tett skuddhold.

Jeg klikket noen bilder i rask rekkefølge og trakk meg skyndsomt tilbake. Inspirert av innsatsviljen i fuglekassen droppet jeg å mase mer på vårstresset fjørfe og ruslet  inn for å gjøre litt vårrengjøring selv.

Drama i emning?

I fjor vinter bodde det et ekornpar i uglekassen. De så ut til å ha det riktig hyggelig der oppe, og frekventerte den nærtliggende foringsautomaten vår for meiser med stor entusiasme og vitalitet. Det ble det brått slutt på sånn i januar en gang. Uten å påberope meg vitenskapelig belegg for kausalitet kan jeg slå fast at ekornparets forsvinnen skjedde samtidig med at vi begynte å høre nattlig kattugle-tuting i tretoppene rett ved huset. The ugle had landed. Tidlig på våren begynte de en voldsom rugeatferd på uglevis, til begeistrede tilrop fra oss som sto med kikkert og lyskaster og forsøkte å få et glimt av uglehunnen idet hun forlot reiret for å bunkre mat i skumringen. Så, etter flere uker med hektisk rugeaktivitet, ble det brått dørgende stille borte i uglefurua. Da Paco, kledd i fullt motorsykkeutstyr og hjelm med visir for sikkerhets skyld, klatret opp for å se, var kassa tom og veggene innendørs fulle av blodspor. Vi grøsset: hadde det fordrevne ekornet henvgjerrig ligget på lur til de så at ugleforeldrene var på handlerunde og så slått grusomt tilbake på ugleungene, enten egenhendig eller kanskje gjennom en leie-mår(der) – (ett poeng for godt ordspill der, hva?)? Uansett, hyggelig var det ikke.

Planen i år var egentlig å forhindre gjentakelser av denne fryktelige huseiertvisten gjennom å flytte uglekassen lengre inn i skogen. Men nå er jeg redd vi har kommet for seint: Sist helg gjorde vi to foruroligende observasjoner samtidig: 1) ugletuting i tretoppene, og 2) ekornspor nær uglekassen. Det er som vi hører det ule og snatre samtidig inne fra skogen: This uglekasse ain’t big enough for both of us! I midten står vi hoderystende og kan lite gjøre. Er det virkelig på’n igjen? Hva skal man med krimserier på TV når man har slike naboer?

IMG_4470IMG_4473

Kråketing i det fjerne

En gråværsfredag har det vært, og lite å melde fra Hagen på Kuretoppen sånn rent botanisk. Men vi kan jo skryte av å ha vært vitne til et hastig innkalt kråketing i nærområdet. Hvis man myser med fortørrelsesglass på bildet under (beklager bilekvaliteten, vi skal ta oss sammen), øyner man kanskje at det en stakket stund rundt lunsjtider plutselig satt en kråke på hver eneste tre-og grentopp langs sjøkanten. Moroa var kortvarig; etter et kvarters tid hadde de rukket å votere over de viktigste sakene på agendaen og dratt videre hver til sitt for å spise. Forbilledlig effektivt, og noe å ta med seg videre til ymse humane kråketing i statinstitusjonene.
kraketing

Fuglekassene nyrenovert og klare for årets rugesesong

Så snart vi passerer nyttår gjelder det å slå til på en iskald dag og rense og klargjøre Kuretopppens 7 meisekasser for den kommende rugesesongen. Dette med ‘en iskald’ dag kan ikke framheves nok. I fjor overså vi dette med minusgradene, som vi antok var en gammel og uaktuell tradisjon. Feil. Loppestikkene som umiddelbart dekket hele overkroppen til min tapre ektemann og fulgekassevaktmester klødde i dager. One trial learning, aldri igjen.

Men idag lå altså gradestokken trygt og hvilte ned mot minus fire, og dermed toget vi ut med stige, egnet verktøy og forberedt på fingerfrost. I trærne omrking har vi allerede i flere uker hørt rustne anslag til egenreklame fra både kjøttmeis, blåmeis og svarttrost. Og så snart man beveger seg utendørs møtes man med grov kjeft fra 20 gram rasende fjørkre med 20 tonn selvtillit. Så også idag. Særlig på østsiden satt det kjøttmeis med et imponerende trusel- og bannskapsvokabular, han må være født nordpå en plass. Utakknemlig type. Det burde tross alt være i hans interesse å ha gode og egnede lokaler for den eneste aktivitetet som synes å stå i hodet på enhver meisefugl i disse dagene, nemlig vårens prokreasjon. Vel, nå er opereasjon fuglekasser over for iår, ‘the stage is yours’, små hissigpropper!

image

Hagefugltellingens tapre ridder på post

Det slår aldri feil: det kan vrimle av pippipper og gakkgakker og what-not i lufta over Kuretoppen og på foringsautomatene, men den helga det er Hagefulgtelling, da er det blikkstille. Hele fredag og lørdag skuet vi således forgjeves opp i furuer og frukttrær på eiendommen etter aviært liv. Null. Skulle vi virkelig ende opp med å registrere INGENTING fra Kuretoppen på ‘Fuglevennens’ hjemmesider dette året? Det var da for galt. Jeg mener, vi er allerede godt nede i den 4 kjempesekken med solsikkefrø utdelt som for til alskens villfugler her.

Søndag slo vi til med alt disponibelt mannskap, dvs meg, korrekt utstyrt med kikkert, fuglebok, varmedress, caffe latte, ullteppe, terrasse og soloppgang. Her skulle intet fjærkre, stort eller bittelite, gå oss forbi. Ikke annet liv heller, for den saks skyld.

So, these are the votes from the Kuretoppen jury:
Kjøttmeis: 2
Blåmeis: 2
Svartmeis: 2
Spettmeis: 2
Grønnsisik: 1
Skjære: 1
Katt: 1
Spanjol: 1

Det var ikke veldig mye, men vi unngikk ihvertfall jumboplass.

image