Mine favoritt-hageblogger

Varmkompostering: Strekk Deres toleransegrense for EKKELT

I februar fylte vi impulsivt og miljøbevisst ut et kommunalt skjema for bestilling av varmkomposteringsordning. Kommunen tok oss (dessverre?) på alvor.
Ikke lenge etter var komposteringsdunken levert på døra uten flere dikkedarer. Så står den der da, grønn og stor og deigtung, med en pakke flis og ikke et spor av noen bruksanvisning. Jeg hadde lest noe om ‘how to..varmkompostere’ i forkant. Jeg hadde åpenbart ikke lest nok. Da vi vel skulle gå igang leste jeg mer, og da stoppet liksom entusiasmen litt opp. Jeg mener, det som plopper opp av informasjon dersom man foretar et internettsøk på temaet er urovekkende. Her er et par eksempler:

1) Jeg risikerer å måtte forholde meg til store ansamlinger larver og SPYFLUER på daglig basis;
2) Ved en eventuell liten feiljustering av innholdet i dunken kan man komme til å sette igang storproduksjon av giftig, illeluktende, rykende og miljøfiendtlig METANGASS (jeg spør, skal vi nå begynne å velge middag ut ifra prinsippet ‘hva trenger kompostdunken idag’?)
3)Det synes å være meningen at vi heretter må venne oss til å leve med at det kommer en eim av råtten mat og og bananfluer ut av kjøkkenskapet, ettersom det åpenbart må en grad av mellomlagring til innendørs her hvis man ikke skal ut i hagen hver gang man skreller en appelsin
4) Man må spørre seg selv om man virkelig ønsker å pådra seg enda en institusjon i hagen som stadig må mates for å funke, som lukter vondt, lekker som en sil og er full av mark hvis den funker som den skal,
5) som krever at man bygger opp et lager av minst 10 liter matavfall før man går igang i første runde (jaha; hvem, hva, HVOR?!?!)
6) som må stakes opp hvis den stopper opp (HVEM?! HVORDAN?!?)
7) eller i verste fall krever at familien leverer urinprøver til dunken hvis den kjemiske sammensetningen av smeten ikke er riktig kalibrert (Her vet vi dessverre svaret på både hvem og hvordan, spørsmålet er mer hvordan jeg skal få ham med på et slikt opplegg)
8) Samtidig som det påstås at varmkompostering er HURTIG viser det seg fire setninger lenger ned i informasjonsbrosjyren at det tar minst ett år før det ferdige produktet kan brukes som kompost. Store deler av denne tiden skal komposten IKKE lenger oppholde seg i den leverte dunken, men henlegges andre steder på eiendommen. Jeg mener, hva vil NABOENE mene om et slikt opplegg?

Altså, ærlig talt, er dette en dårlig VITS!? Er det overhodet mulig å selge inn dette som attraktiv og frivillig aktivitet for noen som helst?!?!
Svaret er JA. Se på oss, for eksempel. Det er ufattelig, men nå skal vi altså igang med varmkompostering. Dunken står der og har fått navnet ‘Jostein’ av jovialitetshensyn. Jeg vemmes.

kompost

Varmkompost på vent

Varmkompostdunken er på plass, men tør vi sette igang med dette? Mitt mareritt er at det skal komme en drøss med fluer og i tillegg vond lukt. Jeg leste et litt desperat blogginnlegg fra en fyr i Trøndelag som ikke fikk varmkomposten igang, og som en siste utvei planla å få hele familien til å avgi urin for å sette prosessen skikkelig igang. Nei, jeg tror jeg venter til det blir litt varmere i været, og til vi ser sikre på at vi har nok matavfall til at det ordner seg etter oppskriften. Det får være måte på.
kompost

Nytt prosjekt iår: varmkompostering av kjøkkenavfall

Kommunen vår har en ordning med sponsing av kompostering av organisk kjøkkenavfall. Vi starter med det nå i vår, og her har selve kompostdunken kommet til gårds. Før vi begynner å pælme eggeskall og gamle brødskalker oppi her skal vi lese bruksanvisningen. Jeg tror det er lurt. Dette her har jeg null peiling på.
051

Regn+vår=gjødsling

Det lenge varslede regnet kom i natt. Jeg var klar. Før kl. 9 hadde jeg vært ute og gjødslet hele hagen, bortsett fra filtarven, som jeg av bitter erfaring fra ifjor vet ikke liker sånt. Da svidde jeg av et større felt med vakker, hvit filtarve med eet par rause never kunstgjødsel rett i planeten på den. Den hvite skjønnheten har ikke tilgitt meg enda og ligger fortsatt der tørr og forbannet ett år etter fadesen. Men den øvrige floraen på Kuretoppen burde nå fryde seg sammen med den selvtilfredse gartneren som ser regnet strømme og tenker på næringen som sildrer ned i jord og røtter.