Mine favoritt-hageblogger

Vakker revebjelle

revebjelle1

Maur på revebjelle: tettere kan det ikke bli

Hvis naboen ville, kunne de tatt rundetidene på oss der vi roterer omkring i hagen for tiden. Ting skjer så fort i det grønne nå at når vi er på den ene siden av huset begynner vi å lure på hvordan det utvikler seg på den andre siden etter at vi var der sist for ca. 5 minutter siden. Revebjellene har sådd seg selv i år også, og kommer opp over alt. De har til og med fortrengt en tuja som sto i en diger krukke. Den døde av plassmangel, de storblomstrer fornøyd. På litt avstand begynte jeg i dag å lure på om revebjellene i krukka hadde fått svarte stilker siden jeg så dem sist. Ved nærmere ettersyn oppdaget jeg at forklaringen var maur. Maur i så tett stim at det så ut som heldekkende belegg.
maurplage

Revebjelle tett på

Lekker plante, men hvis jeg hadde vært humle hadde jeg vært skeptisk til å entre dette inngangspartiet.
løvemunn

Revebjellerosett

Ny spire på døende kvist

Løpet er jo mer eller mindre kjørt for årets revebjeller. I morges fant jeg likevel en helt ny og optimistisk spire i frisk forakt for realiteten på en av de råtnende stokkene som står igjen av forsommerens praktfulle planter på vestsiden.
Sammen stemmer vi i: Det er håpløst, og vi gir oss ikke!

Rosa er pent

Hvite revebjeller

Revebjellene på landnåm

Revebjelle lader opp

Revebjelle med sisu

Berit nevnte for et par uker siden at revebjellen er en motstandsdyktig og tildels overraskelsenes plante, som kan dukke på på de mest uventede steder. Her er et godt eksempel på nettopp det. Hovedplanten står i et bed, men her har det tytt fram en iherdig lillesøster som står i skyggen, i en bergsprekk, uten jord, uten lys, uten vann. Bare litt fuktighet pga lysmangel og et dryss av barnåler. Vel bekomme!