Mine favoritt-hageblogger
|
Jeg har i gave fått to eksemplarer av klatrerosen ‘Laguna’ (Kordes), kjøpt på Hesleberg gartneri i Vollen. Tanken er at disse to rosa skjønnhetene skal klatre i min vidunderlige selvkonstruerte pergola som jeg idag har ryddet for planter og gjort klart for plassering av benk/stol/gudvethva, se nederste bilde).
Etter råd fra gartneriet skjedde plantingen ved at jeg vannet røttene godt, så fylte jeg to papirposer med plantejord, satte rosene oppi dem og plantet dem på vekststedet, altså med papirposene på. Så vannet jeg masse igjen. Dette blir interessante greier! Mitt innstrtkk er at rosen selv følte seg overveldet og sjokkert av hele omplantingsprosessen.Den hang over kanten til pergolaen som en sjøsyk førstereisgutt som spyr over ripa.
Nå håper jeg det ordner seg, og at ikke stakkaren idet han endelig løfter hodet og igjen med klart blikk ser seg rundt på sitt nye oppholdssted stirrer rett inn i de ustelte jekslene til et forbipasserende og sultent rådyr! Til beskyttelse er rosene utstyrt med skikkelig skarpe torner, men kjenner jeg de hemningsløse rådyra rett anser de ikke dette som noe hinder for å jafse rosene i seg. Trolig mener de bare det er ekstra praktisk at maten leveres med tannpirkere inkludert.
Egentlig er det forferdelig skjødesløst av meg å eksponere min nyervervede rose for rådyrrisikoen. Det er jo velkjent at rådyrene her på Kuretoppen ikke kjenner noen grenser og frekventerer hagen på daglig eller nattlig basis på jakt etter rådyre (for hobbygartneren) planter å spise. Jeg har lest meg til at det skal hjelpe å montere opp en snor av ullgarn rundt rosene. Ullgarn har jeg dessverre ikke rukket å skaffe meg – jeg er som man skjønner ikke noen stor hobbystrikker. Men idet jeg skriver dette slår det meg at våre lokale rådyr sannsynligvis bare vil reagere på ulltråden med begeistring over at tapasen nå ikke bare leveres med tannpirkere, men også er supplert med tanntråd!
Alle som ser denne flotte rosekattosten som jeg sådde fra frø i våres spør om det er en stokkrose. Neida, dette er en aldeles hverdaglslig rosekattost, som sår seg selv etterhvert og dukker opp i alle bed. Men riktig staselig er den. Humler og bier elsker den, den tåler en støyt både av vind og tørke, sneglene er uinteressert og til alt overmål har den den store fordel framfor den adelige fettern stokkrosa at denne her gidder ikke rådyra engang snuse på! Forbilledlig!
 
Jeg makter ikke kommentere disse bildene av snegle i drivhuset inhalerende min plante, og og rådyrspor midt i blomsterbedet. Uansett, de taler vel for seg selv. Forbistrede skadedyr!
Jeg vet i utgangspunktet ikke hvilket dyr det er som gjør sånt, men barken er gnaget av så langt opp på stammen at en viss destrudo som stadig frekventerer hagen på Kuretoppen så snart vi ser en annen vei, og som forsyner seg av alt vakkert og nykjøpt og nyspirt, og som har et artsnavn som begynner på ‘Rå’, er kvasst mistenkt. Forskrekket over ugjærningen pakket vi trestammen godt inn da vi oppdaget det, men spørsmålet nå er om det var gjort så grundig jobb med å knaske rundt hele stammen at dette blir det lille epletreets død. Ord blir fattige osv…..
En svipptur over svenskegrensen har gjort det helt klart for meg hvor rådyrplagen på Kuretoppen har sin opprinnelse. Fra det øyeblikket man krysser grensen, myldrer det av bambier over alt hvor man fester blikket. Det klødde faretruende i jaktinstinktet der jeg satt i bilen og så dem ete seg vestover i Kuretoppen-retning. Dessverre var det kun kameraet vi hadde skuddklart, så dermed regner jeg med at den gruppen her treffer oss omtrent akkurat i juni når jeg har svidd av alle feriepengene på flotte dyre sommerblomster og hagen min for alvor slår ut i full flor. Gutter, i år legger vi sommerferien til Casa Kuretoppen med varierte rådyrtapas og sjøutsikt!
Som om ikke det skulle være nok; da vi kom hjem etter denne urovekkende oppdagelsen om en kommende rådyrinvasjon var kjøkkenbenken overvrimlet av nyvåknede og vårsultne sukkermaur på jakt etter karbohydrater. Heldigvis stilte vi her noe mer adekvat bevæpnet, og kort tid etter kunne vi, ikke uten en viss skadefryd, bivåne hvordan maurene bælmet i seg tyskprodusert maurgiftgranulat med lokkelukt og sukkersmak. Nå er spørsmålet: Fins et noe tilsvarende mot hageplanteetende rådyr, tro?
Ingen ytterligere kommentar nødvendig.
Jeg har allerede for flere år siden sluppet opp for ord som uttrykker min gremmelse og avmakt overfor herjingene til Kuretoppens rådyrbestand. Om vinteren går det forsåvidt greit, de er til og med litt søte og magiske der de florlett forsvinner forbi hushjørnene når man kommer brått på. Man føler seg liksom litt beæret over slikt sjeldent besøk.
Men så kommer våren, som nå, og jaggu sa jeg sjeldent. Å dømme etter resultatene av spisevanene deres er de her daglig (eller rettere sagt nattlig), spaner gjennom hele hagen etter alle typer grøntfor på opptur, og hyler i seg alt de kan finne. Jeg har en side her på bloggen der jeg loggfører hva rådyra får seg til å spise av dyrekjøpte planter jeg bringer hjem. Der kan jeg nå føre opp slike utroligheter som beinved, sedum og barlind på rådyrmenyen. Selv står jeg hoderystende, ribbet og maktstjålet tilbake.
Den drunker ei som henges skal, heter det. Feil! Denne bergeniaen fikk først alle blomstene oppspist av våre forbistrede, allstedsnærværende rådyr. Så kom maurene og suttet i seg sevjen fra den kappede stilken. Sistnevnte er til og med så frekk at han får seg til å stille seg på bakbeina og true den utvilsomme hageeier idet hun nærmer seg for å inspisere ramponeringen.
Det er ikke bare gartneren som gleder seg til vår. Rådyret påtreffes stadig oftere på planteinspeksjon. Det brygger opp til ny kamp denne sesongen, det har vi begge forstått. Her ser man Bambi som tester kamuflasjeposisjonen, med elendig resultat. Du er observert.
|
Om siden Velkommen til Hagen på Kuretoppen!
Her vil du finne alle planter vi har i hagen, med bilder, latinske navn og lenker til andre sider med opplysninger om hver plante.
I kommentarene vil jeg skrive om endringer som skjer i løpet av året.
Det er mye glede og læring ved å få seg en hage. For tidligere byboere kommer det også overraskelser og mer sjokkartede opplevelser.
Det er ikke utenkelig det skjer endringer med gartneren underveis også? Sjekk i såfall under de de utenombotaniske postene i bloggen, som bla. 'Rapport fra hengekøya ', 'Gøy på landet', og 'Nei, hva?!?
Du må gjerne komme med råd og innspill til hagearbeidet mitt underveis - her i gården er foreløpig entusiasmen større enn kompetansen!
Beste hilsen Trine
(Stor takk til Karl-Kristian Waaktaar for hjelp med å sette opp bloggen)
|
Nyeste kommentarer