Mine favoritt-hageblogger

Fine primula: malacoides og vulgaris ‘Pioneer’

Som novise i primula-dyrking må jeg si at disse plantene har jeg likt veldig godt å holde på med. Jeg har egentlig ikke vært noen interessert i primula som ferdigplante i butikk, jeg syns de har vært kjedelige og dessuten vanskelige å få til å overleve særlig lenge i potte innendørs. Men med sitt friske bladverk fra første stund, og med flotte farger og stadig ny blomstring ved plassering i bedet, og til alt overmål ikke bespist av rådyr, hva mer kan man forlange? Malacoides er den vakreste, der hadde jeg kjøpt en mix-variant som har levert rosa og lillarøde blomster. Mer til neste år!
IMG_6899

IMG_6901

To lyssøkere som har klart seg, og to som foretrekker å bli i skyggen

– Plantet ikke jeg en primula her i nordbedet i vår? Jovisst, der er du jaggumeg, i fin form dypt nedi mørket under bronseblad og hosta!
– Sto det ikke en klematis her under epletreet? Jovisst, der er du jaggumeg, har klart å kjempe deg forbi overhengende eplegrener og finne fram til lyset i toppen av trekrona!

Det var de to lyssøkerne. Så kan jeg legge til at jeg i løpet av siste 30-døgn har påtruffet en liten mus langs grunnmuren og en stor stålorm i drivhuset, og i motsetning til de ovenfor nevnte plantene virket begge  disse to usedvanlig lite interessert i å bli oppdaget og forstyrret i sine lyssky aktiviteter.

IMG_6904 IMG_6905

Freshe selvsådde Impatiens ‘Accent mix’

De har brukt litt tid på å komme i matchvekt, disse flittiglisene som ble sådd fra frø i vår. Jeg har tålmodig hatt dem plassert i skyggen, vannet rimelig og ellers latt humla suse (når det gjelder akkurat dette. ELLERS har det jo vært endel å ta seg til både i hagen og andre steder). Nå er de imidlertid skikkelig flotte! Disse, og smellvakre primula malacoides, blir det garantert i frøpakkene neste sesong også.
IMG_6866
IMG_6796

Første tegn til blomstring hos selvsådd primula

Det er første sesong med primula fra frø her på Kuretoppen. Alle mine primulaplanter ser ut til å trives bra, og nå kommer de første knoppene. Det blir nok mer primula her i årene som kommer, artig å få til noe lett og uanstrengt innimellom slagene for en hobbygartner.
IMG_5767

… og en uke senere:
IMG_5801

Selvsådd primula med freskt bladverk – men så, hva?

Dette er færste året jeg har primula fra egen frøsådd. Det er jo fra før av ikke akkurat den schtiligste planten jeg vet om, men det er artig å få den til fra frø istedet for å kjøpe. Den har sin tid, primulaen, med fine farger så tidlig at ingen andre overstråler den. Men det er primært som kjøpeplantr, i februar en gang. Nå , i mai, når alt annet også virkerlig begynner å gro til, skal det mer til før jeg klapper i hendene i fryd over en primula. Enda lenger unna ligger applausen når mine selvsådde priimulaplanter virkelig begynner å gjøre seg dyrebare og drar ut creshendo i det uendelige. Nå får de se til å blomstre, og det noe ganske raskt og flott, eller så kan det være det samme.
IMG_5716

Urettferdig for primula

To sorter primula har jeg sådd i år, begge nye for meg: Primula Vulgaris mix ‘Pioneer’ (øverste bilde) og primula malacoldes ‘Beauty mix’ (nederst) . Som man ser på bildene  oppfører de seg veldig forskjellig i spirekrukkene. Spør du meg, er det egentlig ‘Beauty mix’ som framstår med en vekst som er litt ‘over the top’ og vulgær, om man skal si det sånn. Mens den stakkars ‘vulgaris’ står der så beskjeden og sped og har sikkert ikke fortalt en grovis i hele sitt liv. Verden er urettferdig.

IMG_4943 IMG_4941

Butte fine planter av primula fra frø

Som med mennesker er det liksom noen planter som er robuste og tette og livsglade helt fra starten av, mens andre gror fram i skjelvende fryktsomhet fra de første gang ser dagens lys. Av de spirene jeg har drevet fram i spireboden framstår primula-plantene som noe av det mest staute og fornøyde. Første gang jeg sår disse i år, og klarer vi å bringe disse helt fram til blomstring (jeg selger ikke skinnet før bjørnen er skutt, her, som man ser, man har da erfaring etterhvert) blir det nok flere år med primula.

IMG_4860

Sådd idag: Primula, lewisia, tyrihjelm og blodbeger

Iår har jeg satset på noen frøsorter som for meg er litt nye. Blodbeger er er kjent og kjær sommerplante som Rigmor i Krepsemors hage har skaffet meg frø til i to sesonger hvor jeg selv ikke fikk frø fra egne planter (aner ikke hvorfor det av og til ikke blir noe av, bra noen kan dette bedre enn meg!). Den tidligste av frøene i sesongen, og viktig markør for at våren er i gang her på Kuretoppen.

Primula er ny for som såplante for meg, og kanskje er jeg allerede litt sent ute her. Her kommer lenker til de to typene primula jeg har sådd idag: Primula Vulgaris :https://en.wikipedia.org/wiki/Primula_vulgaris
og Primula malacoldes: http://www.plantsrescue.com/tag/primula-malacoides/

Lewisia har jeg hatt stor glede av som vårblomstrende plante med flashy lekre farger i drivhuset så tidlig at bare påskeliljene, ranunkler og perleblomster har matchet den. Dessverre eter rådyra lewisia som smågodt, og dermed har det vært vanskelig å plante dem ut når temperaturen har gjort det utrivelig varmt for lewisia inne i drivhuset. Lewisia fra frø er første gang for meg. Den skal først såes og spires fram i 4 uker inenndørs, så skal den stå kaldt en stund, leser jeg meg til å pakken. Hver sin smak!

Tyrihjelm har jeg aldri hatt her før, og den gleder jeg meg til å bli kjent med. Den er sådd og satt rett ut i kulda på terrassen idag, under en snudd krukke med hull i. Den skal visst helst ha snødekke, men siste ukes varmegrader har skapt vårstemning og bar bakke over hele hagen.
Her er lenke til mer om Tyrihjelm: https://no.wikipedia.org/wiki/Tyrihjelm

IMG_4331

Petunia!

drivhus2P1080074

Enda en flashy kjøpeprimula

var