Mine favoritt-hageblogger

Humlevennlige løkblomster

klover

Georginesommer, og en neve nicotinia

I terrassebedet foran drivhuset er det nå høysommer og full guffe på alle blomstersorter. Årgangsgeorginer overvintret og plantet med knoll, sommergeorginer sådd fra frø og omhyggelig bevoktet mot diverse snegleangrep tidlig i sesongen, samt et fint dryss av nicotinia som jeg liksom syns jeg bør så hvert år.
IMG_6801 IMG_6799 IMG_6800 IMG_6802 IMG_6803

Like før georginene blomstrer tross snegleplagen

Fortsatt er det mest grønt i bedene. Men om en soldag eller to til kommer sommergeorginene mine til å springe ut i full blomst. Jeg gleder meg! Det skal sies at jeg flere ganger i løpet av våren har tvilt på årets georgineavling – snegler av alle slag elsker georginer og ligger langflate for å gnafse i seg alt som ligner på georginegrønt i det det stikker hodet  opp av jorda. Men høk over høk: på kvass vakt står hobbygartneren  over bedet og knerter snegler i det øyeblikket de stikker følehornene bort på mine små georgineaspiranter. Livet er vakkert og nådeløst.

Det nytter ikke å være naiv her, eller, det blir ihvertfall kostbart i lengden. Og man må velge seg sine kamper. Så mens jeg foetsatt slåss med sneglene om georginene, så har jeg gitt opp når det gjelder petunia, roser og pelargonier. Der er rådyrene helt umulige, og jeg holder alle disse plantene på terrassen på livstid. Der begynner de imidlertid å gro bra til i år, de også. Petunia, rosene og pelargoniene, mener jeg. Rådyrene orker jeg ikke engang å tenke på. De er sikkert feite og blide etter å ha vært i hagen min og spist nattmat i hele vår.
IMG_6062

terrasse

Fortsatt fjonge påskeliljer

IMG_5571

Blomkarse sådd på nytt, første runde ville ikke spire

Jeg vet jeg er vel ivrig etter å så de årlige blomkarse- og erteblomst-frøene, det gjentar seg hver vår. Straffen for for tidlig såing er streng: de forbistrede frøene kommer bare rett og slett ikke opp av jorda. Sånt blir dyrt og bortkastet arbeid for en hobbygartner, så jeg prøver å stagge meg. Det er veldig vanskelig, og iår har jeg tydeligvis sluppet opp for raskt- Dermed viste to poser sådde blomkarse ikke noen tegn til liv tross hyperivrig oppfølging av våryr agrar.
Da er det bare en ting å gjøre, nemlig kjøpe flere frø og så på nytt litt senere. Herved gjort idag. Og videre, herved, blomkarser, som påstås å være lettdyrket , er det ingen unnskyldning for å unnlate å gro som bare f….!

Og så kan jeg samtidig  legge til at årgangsgeorginene er nennsomt vekket og nydusjet, satt i lys til litt spirehjelp før jeg kaster på dem jord og driver dem videre i drivhuset til frostfaren har lagt seg.Når nå det blir… ( litt bitter avslutning her, jeg syns våren er fin men litt treig i år, ganske kjølig og ikke helt maks, lissom…
IMG_5561

IMG_5562

Sultne bier på travel matjakt

bie3 bie2

Rabarbra, galnebær og allium blåser i nullgradersføre og sur vind

De tidligste staudene og løkplantene imponerer meg grenseløst. Det er fortsatt nesten ikke levelig utendørs, med kulde og sno og sparsomt med dagslys. Men opp av jorda skrur de seg, og som soldater står de, grønnkledt kamuflasjefargede og ufattelig motstandsdyktige. Hobbygartneren, på sin side, som også trosser vårhagens meteorologiske påkjenninger og ikledt fleecegensere og improvisert skotøy går og snuser i bedene etter livstegn, vet å sette ekstra pris på denne hagebotanikkens tapre falanks og gir til beste skamros og oppmuntrende tilrop før hun hastig piler inn og benker seg foran peisilden.

IMG_4864

IMG_4868

IMG_4863

Rådyrjafset krokus

Jeg har allerede for flere år siden sluppet opp for ord som uttrykker min gremmelse og avmakt overfor herjingene til Kuretoppens rådyrbestand. Om vinteren går det forsåvidt greit, de er til og med litt søte og magiske der de florlett forsvinner forbi hushjørnene når man kommer brått på. Man føler seg liksom litt beæret over slikt sjeldent besøk.

Men så kommer våren, som nå, og jaggu sa jeg sjeldent. Å dømme etter resultatene av spisevanene deres er de her daglig (eller rettere sagt nattlig), spaner gjennom hele hagen etter alle typer grøntfor på opptur, og hyler i seg alt de kan finne. Jeg har en side her på bloggen der jeg loggfører hva rådyra får seg til å spise av dyrekjøpte planter jeg bringer hjem. Der kan jeg nå føre opp slike utroligheter som beinved, sedum og barlind på rådyrmenyen. Selv står jeg hoderystende, ribbet og maktstjålet tilbake.

IMG_4854

Klosterklokker og iris retikulata i blomst

IMG_4858 IMG_4856

Påskegult!

image