Mine favoritt-hageblogger

Fem drueklaser i kreklingstørrelse rekord for drivhusplassert ‘Vitis Zilga’

Fortsatt ligner vindruene mine på kreklinger, og antall klaser kan telles på en hånd. Jeg kan jo, hvis jeg vil trøste meg selv, si at jeg har prioritert lengdevekst framfor avling. Det er bare tull, naturligvis. Dette er ingen gjennomtenkt strategi, jeg kan ingenting om vindruedyrking, og det har blitt som det har blitt.

Men, ærlig talt, her burde det være mulig å lene seg noe på genetikken og hevde at en plante som er dyrket fram for nettopp det formål å klatre og gi vindruer, etter seks års beskyttet opphold i drivhus skulle kunne vise en grad av simultankapasitet og levere i rimelig monn av begge deler. Fram til nå er det tvert imot vært hobbygartnerens genetikk, med ovstore mengder energi, tålmodighet og optimisme bygget opp i Darwinistisk kamp mot naturkreftene og konjunkturenes herjinger gjennom utallige slektledd, ispedd en dæsj finsk sisu, som har vært mobilisert, innimellom til bristepunktet, for å komme nå dagens resultat.

Nå er vi etter min mening over ei kneik, og heretter forventer jeg 100-fold og bare gode miner fra denne gjerrige og bortskjemte busken.
IMG_6463

10 krekling-lignende druer gjør ingen vin

En grundig inspeksjon av min vinranke ‘Vitis Zilga’ som nyter livet inne i drivhuset tyder på at den har for gode dager. Den syns å ha blitt lat. Kanskje har den faktisk alltid vært makelig anlagt. En mandags-vinranke, synes det som jeg har kjøpt, som aldri har produsert mer enn en klase pr sesong i hele sitt liv her på Kuretoppen. En fattig ranke, uansett antall druer på kreklingstørrelse som krøker seg sammen på den, blir ingen vin. Nå syns jeg fru Zilga skal ta seg sammen, og det ganske kraftig!
IMG_5759

To klatere i drivhuset

Møte mine to drivhusklatrere på et brett. Til venstre: vinranken ‘Vitis Zilga’, til høyre klatrerosen ‘That’jazz’. De jobber godt med å leve opp til artsbetegnelsen begge to. Førstemann til takgavlen!
P1040861

En svale gjør ingen sommer

      En klase er det på vinranken min, akkurat som i fjor. Kun en blomst har det kommet på kaprifolen. Og EN sommerdag helt uten regn har jeg telt så langt i år. Det blir lite vin, blomsterflor og sommerfølelse av sånt. Godt vi har Polet, Dyhre Gartneri og planer om utenlandstur til høsten. Til gjengjeld har jeg horder med myggstikk, som jeg klør på så godt jeg kan.

003004
001

Lovende knopper på vinranken i drivhuset

Om jeg nå ikke gjør noe utrolig dumt eller det blir unameldte frostnetter, ligger det an til en all time high sesong for vindruer her på Kuretoppen. Når skal det sies at det ikke skal så mye til. Første året kom det ingen, og andre året en klase på tilsammen to druer, hver på størrelse med ent knappenålshode. Men vi noterer oss muligheten for en personlig rekord, og det er bra, det!
zilga2

I emning

hortensiaklaseormedruenysåddriddersporevinknoppettermiddag

Vin in spe

Når jeg flagger denne nyobserverte enslige knoppdannelsen på vinranken som mer eller mindre ferdigflasket vin, så så må jeg innrømme det er litt forstrukket. Fjorårets samlede vindrueavling på Casa Kuretoppen var på 1 klase a 8 druer, med en totalvekt på 5 gram. Noe av fiaskoen fra vinsesongen 2012 kom av at en overdreven varmeperiode i mars lokket vinranken i drivhuset til å kalle alle mann på dekk og storm-skyte bladknopper lenge før påske. Så kom selvfølgelig frostnettene på rad og rekke i april og mai (og juni og juli og august og september og….). Alle skudd og blader frøs, visnet og døde. Hverken vinranken eller jeg visste vår arme råd.

Det var vinranken selv som tilslutt tok styring og satset resten av sin energi på et kjempelangt skudd som nå har blitt å betrakte som selve stammen som klater videre mot drivhustaket. Det er en historie om livets utrettelige framdriftsvilje, men noen vinkjeller kan man ikke fylle på dette viset. Iår har vi lært, begge to. Vinranken viser en reservert og behersket knoppskyting til slutten av mars å være, selv om det kan bli opptil 33 grader i drivhuset midt på dagen, som idag. Jeg, på min side, holder min del av vinavtalen om ‘aldri mer sesongen 2012’, og sørger for at drivhusdøra er åpen store deler av dagen, samt at rankestengelen er pakket inn i bobleplast om natten. Jeg syns vi skal skåle for håpet, jeg!
vinknopp

Bobleplast mot frost på drivhusvinranke

vinrankeI fjor ble vinranken i drivhuset mitt (Vitis Zilga) lokket av vårsol og drivhusvarme til å springe ut med en nydelig knopp, dessverre alt for tidlig i sesongen. Så kom barfrosten i mars og knertet hele veksten. Heldigvis var det en annen knopp som klarte seg så vidt, og fra den utgår nå det som blir hovedstilken på planten, den som går opp mot drivhustaket. Jeg vil ikke ha noen gjentakelse av dette scenariet denne sesongen. Idag har jeg pakket inn hele stilken i bobleplast. Ikke vet jeg om det vil funke, men det er verdt forsøket.

Klorofyll på retrett

Lovende vinhøst… hmmm…

Første og eneste vinranke på Kuretoppen ble høstet og fortært idag. Som man ser er det forbedringspotensiale både når det gjelder mengde og størrelse. Smak og konsistens (det lille som ikke var stein) minnet om krekling. Men fargen er det ingenting å utsette på. Her skal nok Rioja få en utfordrer i Kuretoppen etterhvert!