Mine favoritt-hageblogger

Krydderurt-krukke på terrassen

Latskapen lenge leve. Jeg har masse krydderurter i østbedet, men det viser sg at jeg ikke gidder å gå så langt som de fire metrene som kreves for å hente friske urter når jeg står og lager mat. Så derfor: en ekstra krydderurtkrukke i armlengdes avstand fra kjøkkenet. Basilikum, dill, koriander, persille og timian.
IMG_6514

Gultrotplante med urteegenskaper: Tannstikke

‘Ammi visnaga’ eller tannstikke heter denne urteplanten som jeg fikk tak i hos Anne i ‘Hagen vår’ idag. Spennende nykomling! Her er lenke til mer om denne urten: http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/ammi_vis.htm

P1090798

Litt mer om valurt

På oppfordring fra Ingeborg skriver jeg her litt mer om min erfaring med valurt, eller rettere sagt forvalurt, det er den blå varianten som jeg har.

Jeg har hatt denne stauden et par år. Jeg plantet fem eksemplarer ganske tett ved hvarandre, kanskje 30 cm avstand, og de kunne nok med fordel hatt mer rom omkring seg. Hver plante blir nemlig stor, både i omfang og høyde i løpet av sommeren. Den får ganske tidlig vakre, himmelblå klokkeformede små blomster som henger i klaser, se bilde nedenfor. De blir etterhvert tette og skikkelig mange og fine.

Men likevel kan man nok oppleve at planten blir vel stor utover sommeren, for ikke å si diger og dominerende. Schwær bladvekst, mørke, rynkede, mattgrønne. Jeg forsto det også på hun som solgte den til meg på Mjærum staudegartneri at forvalurten kan spre seg, faktisk såpass at hun advarte meg litt mot den, men det har ikke jeg opplevd enda. Om høsten sabler jeg valurten ned med en egnet machete for at den ikke skal kvele alt annet organisk liv omkring seg. Den biter ikke når jeg nærmer meg, men den begynner  raskt å komme med bladverk igjen.

Jeg tror ikke jeg tar munnen for full hvis jeg hevder at dette er en plante selv den mest uerfarne hageklodrik klarer å få til å gro, mer eller mindre hvorsomhelst. Bare se på meg.

Valurt skal være utmerket som kompost (!) – man legger den visst i vann på samme måte som brennesle, og så kan man spre næringsrikt kompostvann på verdig trengende planter i hagen etter noen dager. Nærmere bestemt, trolig, når naboen klager over odøren fra valurtkompostvannet.

Valurt skal være brukt til medisin, men jeg vet ikke mot hva og hvordan. Det går rykte om at navnet kommer fra at man brukte den på valen, altså på slagplassen, for å få sår og krigssskader til å leges. For min del har jeg ikke planer om å pådra meg hverken sår eller krigsskader her på Kuretoppen. Dt måtte være, da, hvis jeg kom i direkte klammeri med et av rådyrene som eter astilbene mine hver natt. Skulle det skje at jeg skulle ta en av dem  in flagranti kan jeg ikke garantere for konsekvensene. Og da ville jeg holde valurten for meg selv på lasarettet. Bambi, du er advart!

Se lenke til mer om valurt: http://no.wikipedia.org/wiki/Valurt):

valurt2valurt1

 

To sukkersøte urteplanter: Stevia og lippia

Jeg elsker alt som smaker av søt, og idag på Dyhre gartneri kjøpte jeg to urter av det knallsøte slaget. Lippia kjenner jeg fra før, men Steviaer nykommer her på Kuretoppen. Mer om stevia finner man her: http://no.wikipedia.org/wiki/Stevia
I tillegg ser man på bildet nedenfor en kvast av ruccolasalat og 3 eksemplarer av en ‘must have’ strukturplante: Helichrysum.

P1090661

Persille og oregano med bra vekst utendørs i desember

IMG_1581IMG_1580

Ompottingsdag i drivhuset

Petunia, salvie og nicotinia, samt Krepsemors blodbeger, er vel de spirene jeg har hatt mest hell med så langt i år. De du ser på bildene her ble forskriftsmessig ompottet idag, og samtidig fikk de seg en velfortjent dose med frisk luft og ekte dagslys. Det var nok en lettelse. Det er åpenbart på alle spirene mine at de begynner å bli lei av tilværelsen i spireboden. Den siste kosmos døde idag, og en rekke av zinniaene er igjen ut til å gi opp livslysten der inne. Men disse er så sensitive at jeg ikke for mitt bare liv tør frakte dem noe sted. De får stå til de har bestemt seg for om de vil gå for en sommer eller ikke.
plantebordompottet2ompottet1fdrivhus

Basilikumspirene trives i vinduskarmen

basilikum

Sibirsk hvitløk med vårfornemmelser

Meningen var egentlig å spise denne hvitløken som jeg dyrket fram fra en løk jeg opprinnelig fikk fra Hagen på Knatten (hurra for deg i dag, Anne-Lise!). Men så oppdaget jeg at den hadde begynt å spire der den lå. Så da puttet jeg den i jorda i stedet. Mye lurere, det syns både hvitløken og jeg.
hvitløk

Basilikum i vinduskarmen

basil1

Årets avling av sibirsk hvitløk

For to somre siden plantet jeg fedd fra en sibirsk hvitløk jeg fikk av Anne-Lise. Så ble jeg så revet med av alt mulig i hagen at jeg glemte å høste dem i fjor. Iår kom jeg på det igjen, og her har de som vi ser blitt mangfoldige. Gleder meg til å smake dem, hvis jeg har hjerte til det. En skal forresten ofres til jordguden, dvs plantes for ny høsting neste sommer. Ah, gartnergledene er mange!