Så henførte var disse to høstlige svermerne at de totalt overså den nærgående kameralinsa. Jeg syns liksom jeg kunne høre dem dåre og skryte og blafre forlokkende med vingene. Jeg ble helt blid, jeg også, av denne våryre stemningen i høsthagen, og tuslet etterhvert nynnende videre: ‘Girls do it, bees do it – even educated flees do it, dum-di-dum-di-dum-di-di-di-di…’
|
|||||
   |
Denne artige planten er kommet av en samling klatreplante-frø jeg kjøpte i vår. Aner ikke hva den heter, men fin er den. Siste: Fra Villrose har jeg fått identifisert denne planten. Det er en Spansk flagg, eller ipomea lobata. Takk for hjelpen, Villrose! Som novise i primula-dyrking må jeg si at disse plantene har jeg likt veldig godt å holde på med. Jeg har egentlig ikke vært noen interessert i primula som ferdigplante i butikk, jeg syns de har vært kjedelige og dessuten vanskelige å få til å overleve særlig lenge i potte innendørs. Men med sitt friske bladverk fra første stund, og med flotte farger og stadig ny blomstring ved plassering i bedet, og til alt overmål ikke bespist av rådyr, hva mer kan man forlange? Malacoides er den vakreste, der hadde jeg kjøpt en mix-variant som har levert rosa og lillarøde blomster. Mer til neste år!
– Plantet ikke jeg en primula her i nordbedet i vår? Jovisst, der er du jaggumeg, i fin form dypt nedi mørket under bronseblad og hosta! Det var de to lyssøkerne. Så kan jeg legge til at jeg i løpet av siste 30-døgn har påtruffet en liten mus langs grunnmuren og en stor stålorm i drivhuset, og i motsetning til de ovenfor nevnte plantene virket begge disse to usedvanlig lite interessert i å bli oppdaget og forstyrret i sine lyssky aktiviteter.
I terrassebedet foran drivhuset er det nå høysommer og full guffe på alle blomstersorter. Årgangsgeorginer overvintret og plantet med knoll, sommergeorginer sådd fra frø og omhyggelig bevoktet mot diverse snegleangrep tidlig i sesongen, samt et fint dryss av nicotinia som jeg liksom syns jeg bør så hvert år. De har brukt litt tid på å komme i matchvekt, disse flittiglisene som ble sådd fra frø i vår. Jeg har tålmodig hatt dem plassert i skyggen, vannet rimelig og ellers latt humla suse (når det gjelder akkurat dette. ELLERS har det jo vært endel å ta seg til både i hagen og andre steder). Nå er de imidlertid skikkelig flotte! Disse, og smellvakre primula malacoides, blir det garantert i frøpakkene neste sesong også. En helt ordinær hengepelargonia er dette, men bestukket med rikelige porsjoner blomstergjødning og stæsjet opp med lavt, varmt kveldssollys blir den nydelig! Helt enig med dere, humler og andre summere (dessverre er også sneglene helt på linje her): sommergeorginer er fine greier! Alle som ser denne flotte rosekattosten som jeg sådde fra frø i våres spør om det er en stokkrose. Neida, dette er en aldeles hverdaglslig rosekattost, som sår seg selv etterhvert og dukker opp i alle bed. Men riktig staselig er den. Humler og bier elsker den, den tåler en støyt både av vind og tørke, sneglene er uinteressert og til alt overmål har den den store fordel framfor den adelige fettern stokkrosa at denne her gidder ikke rådyra engang snuse på! Forbilledlig! Hagen på Kuretoppen var for et par uker siden åsted for en session i macrofotografering mellom Paco og hans kompis Begardo (Vegard, på spansk). Utstyrt med det siste innen teknologiske framskritt på objektiv, kamera-og blitz-siden vrimlet de omkring til glede for den stolte hobbygartneren og til bryderi for Kuretoppens hypertravle og summende eksistenser av alle slag. Sjelden har det vært knipset så kreativt, ivrig, kompetent og vakkert her som denne dagen. Vinneren av den knivskarpe konkurransen kanonfotografene imellom var Begardo, med dette fulltrefferbildet av den vakre Senetti-planten og en bie som stakk innom for syns skyld.
Foto: Vegard Hansen |
 |
|||
Nyeste kommentarer