|
|||||
       |
Herlighet, kommer det enda mer uvær??? Ampelplanten og hobbygartneren vrir seg begge i vånde over regnet som ruller inn over oss i tilsynelatende endeløse mengder fra sør-vest. Heldig er den som i slike situasjoner har et drivhus å søke tilflukt i! Så EGENTLIG har jeg ikke å mye å klage på. Da er det verre med den hardt prøvede ampelplanten. Der sto vannstanden opp til plimsollmerket for åttende dag på rad. Som tidligere nevnt: det holder nå!
Den greske regngudinnen Mithra tåler ikke skryt. Mine takksigelser forrige uke for assistansen med hagevanning har gått henne til hodet, og nå har det øst ned hver dag siden da. Nå sier jeg det, fra dypet av min dyrebare sommerferie: det holder nå!!! Gi oss sol og varme! Det kan være deilig når fru Gud tar ansvaret for hagevanningen, klart det. Forutsetningen er at det kun skjer INNIMELLOM og MED MÅTE. I år har det til min frustrasjon skjedd GANSKE OFTE, BEIMHARDT og i OVERFLOD. Og mellom bomberegnet har det vært kaldt, mye vind og uforutsigbart. Jeg må ta en alvorsprat med værgudinnen ved leilighet. Det holder åpenbart ikke å stirre surt mot himmelen, hytte med neven og true med represalier, som jeg har gjort til nå. Se på skykladæsjen på bildet nederst, for eksempel. Den blåste glatt av mine fakter, feide over Kuretoppen fra vest og etterlot såvel planter som hobbygartner klissvåte, medtatte og maktstjålne.
Jeg har endel å utsette på sommerværet iår. Kjølig, for ikke å si kaldt. Umulig å kle seg riktig, aner ikke hvor man skal sitte og spise – sol, skygge, regn, vind? Stakkars planter, som må holde ut samme ustabilitet! Det eneste jeg kan si at de er heldige som har en så ivrig og hjemmeværende hobbygartner, som vanner og pusler og gjør sitt ytterste for at de skal ha det gromt tross regngudenes humørsvingninger.
Jeg har ikke tall på alle gangene vi har sittet på terrassen i sol og finvær og sett digre regnværsskyer bare tømme seg over nordøst, i retning Aremark og deromkring. Har latt meg fortelle at det er pga Glommavassdraget, som kjøler ned varm fuktig luft fra sjøen og omdanner det til vann – vann – vann! Men jeg skal ikke være for kjepphøy. Det hender det bøtter ned her også. På bildet nederst ser man drivhuset under bomberegnet i ettermiddag. Skogen er imidlertid veldig fornøyd nå, der er det grunntørt fortsatt og jeg syns jeg kan høre marka drikke. Bra – da er det snart tid for soppturer!
Vi satt ringside og studerte interessert tordenværet som huserte med Råde og Fredrikststad. Mye krefter i sving. Og så så greit at det var litt på avstand, da gitt. Man føler seg ganske latterlig der man driver på og dekker rosene sine mot vårsol, stikker seg som bare pokker og får vondt i ryggen. Hva er vitsen? Sola ser man jo likevel aldri her i strøket. Men en ting er jeg ganske sikker på, nemlig at hvis jeg ikke hadde dekket til rosene mine, da hadde sola sikkert kommet solbrent hele bølingen. Hmm, det var en ide! Nå er jeg møkkalei av skyer, vind og regn. Kanskje jeg skal ofre rosene, ta av dem burkaene og LUUUUURE sola fram? Opprinnelig var ideen god. Fra Astri’s hage ble det meldt om snødybde på over halvmeteren. På Kuretoppen, rett over fjorden, har det allerede vært bar mark i lang tid. Dette skulle vi dokumentere. På hver vår kant løp vi ut i våre respektive hager med kameraet skuddklart. Men innen jeg kom ut på trammen hadde det lavet ned også her hos oss, så kontrasten ble som man ser ganske blass. Pokkers våvær. Vel, som sagt, ideen var god.
|
 |
|||
Nyeste kommentarer