Mine favoritt-hageblogger

Stokkrose med rådyrvisir

Med alle disse forbaskede rådyrene som kryr omkring på Kuretoppen er det bare å være i forkant. Den eneste stokkrosen jeg har SKAL overleve og blomstre i år! Her er et beskyttelsesstativ tredd over planten lenge før knoppene har dukket opp. Til venstre er en sommerlavendel jeg bare måtte kjøpe. Den har ingenting med saken å gjøre, annet enn at den er pen.
Siste: Nærmere undersøkelser viser at det var slett ingen stokkrose jeg hadde satt visiret over igår. Det var en løpstikke. Den gir jo rådyrene blaffen i. Dermed nappet jeg bort hele visiret og flyttet det på det stedet stokkrosen burde komme opp – trolig om lengre tid. Pinling blunder rettet opp.

Årets eneste stokkrose

La meg få presentere årets overlever: hagens stokkrose. Den har overlevd gjentatte rådyrangrep, bladspisende utøy og alskens flom-og tørkekatastrofer under årets sesong. Det er bare noen få av knoppene som har blitt til noe, men du verden så fine de er de som sto han av!

Stokkrose trosser rådyrangrep

Her kommer det snart stokkrose-blomster. Hyggelig! Jeg hadde nærmest avskrevet den etter rådyrenes avsindige gjestebud tidligere i sommer.

Tapas variadas for rådyrene

Ja, i går natt hadde de vært her igjen. Jeg konstaterer med stigende desperasjon at rådyrene synes å oppfatte Kuretoppen som en form for tapasbar, der det tilbys varierte småretter til en overkommelig pris, hyggelig atmosfære og utsikt mot sjøen.

Jeg stiller meg undrende til det med hyggelig atmosfære. Selv har jeg begynt å bråvåkne sånn i firetida om morgenen og ligge å lytte aggressivt etter styltelyder i blomsterbedene rundt huset. Et par ganger når jeg mener å ha hørt rådyrene utenfor har jeg spurtet opp og til vinduet i et slikt tempo at blodtrykket har blitt liggende igjen i senga og jeg har holdt på å  besvime. Hittil har jeg dessverre også tatt feil mhp lydene, og hele anstrengelsen har vært til ingen nytte.

Her til høyre ser man de sørgelige rester av en stokkrose, som er toårig, som derfor ikke blomstret i fjor, som jeg har gledet meg veldig til å se i full flor i år, som hadde kjempestort bladverk allerede tidlig i mai, og som jeg derfor tenkte kom til å bli en knallsuksess som hagepryd, men som i stedet viste seg å havne høyt på favorittlisten i rådyrmenyen og nå er tapt for verden. Jeg roper mine klager mot skogbrynet. Der innefra gumles det fornøyd tilbake.

Stokkrose

Latinsk navn: Alcea

Plantet: Vår-2010

Lenke: http://en.wikipedia.org/wiki/Alcea

Denne ble opprinnelig plantet i tørr jord mot nordvest. Fikk nok for lite lys og vann.

Nå er den omplantet mot sør-øst, vokser, men har enda ikke antydning til blomstring (medio august).