Mine favoritt-hageblogger

Siste håp om gresskar på Kuretoppen endte i en sneglemage

OK. Snegleplagen er omfattende. Det er jeg jo vant til. Så jeg farer rundt med sneglekuttere i flere varianter, og klipper resolutt og nådeløst alt virvelløst jeg ser i bedene. Det blir tross alt planter igjen av dette. Det er en kamp, hobbygartner mot mollusker, men takket være iherdig innsats fra begge sider er det alltid slik at ingen taper helt, alle vinner litt.

Dette er første året jeg har gresskar, og nå vil jeg gjerne at noen forteller meg hvordan det overhodet lar seg gjøre å dyrke fram gresskar i alminnelige hager. Gresskarplanter skal ha sol, det har mine fått. De skal ikke ha for mye fuktighet, mine har fått akkurat passe. De bør plantes i komposthaugen, det har jeg gjort. De skal ha næring og vann, det har de fått. Man må passe på så sneglene holder seg unna. DER HAR JEG BOMMET TOTALT!!!!

Men si meg da; hva gjør folk som får fram gresskar? Jeg mener, sitter de i komposhaugen på døgnbasis? Har de vaktordning og turnus? Involverer de slekt og familie, ansetter de studenter? Hva gjør de i sommerferien, avlyser de den for å passe på gresskarene sine? Dynker de komposthaugen med snegledreper? Hvor brukelig blir komposten etter det? Ethvert råd mottas med takk. Ikke det at det hjelper for inneværende sesong, som man ser gikk mitt siste håp rett i magen på enda en snegle. Men jeg vil fortsatt lære til senere år. Jeg elsker hermetisert gresskar!

IMG_6536

Seng av hønsenetting siste redningsforsøk for snegleangrepet gresskarplante

Gresskar er nytt av året her på Kuretoppen. Tidligere har jeg fått tak i store vakre gresskar fra en hageekvilibrist borti hogget her, og det har resultert i bøttevis av glass med herlige syltede gresskar som vi har momset på hele vinteren. Nå har jeg bestemt meg for å prøve selv, og fikk tak i en flott plante fra et nærliggende hagesenter. Den satte jeg rett i komposthaugen, og den takket for hjelpen og vokste som bare julig (les og lær, vitis Zilga, min late drivhusvinranke!). Så kom det en blomst, som umiddelbart ble spist av fete skogsnegler. Tre påfølgende blomster møtte samme skjebne med stadig fetere snegler, og med meg som fortvilet vitne. Erfaringsmessig er jeg best når jeg er desperat, og igår slo jeg til og la en seng av doble lag med hønsenetting under den femte og sikkert siste blomsten (det er vel tross alt grenser for hva en enkelt gresskarplante gidder å produsere til ingen nytte). Så får vi se hvilke mottrekk de sleipe matvrakene har til denne hinderløypa.

Siste: en inspeksjonsrunde nettopp avslørte ikke mindre enn 3 brunsnegler i hailignende sirkler omkring gresskarplanten (se i bakgrunnen, bilde nederst). Enn så lenge hadde de ikke rukket helt fram, så jeg klippet dem i to med liv og lyst. En svakhet i nettingsengen ble også oppdaget og rettet opp. Jeg lever fortsatt i håpet om at dette skal hjelpe, men har for sikkerhets skyld forsterket vaktholdet med å alarmere min våkne og intenst snegleaversive ektemann om situasjonen vi har i komposthaugen. Jeg lover å komme med løpende oppdateringer.
IMG_6435

IMG_6475

Overvintrede gresskarfrø vinduskarmplantet

Jøss. Bare over natten hadde flere av gresskarfrøene kommet med skudd. Snakker om spirevilje. Mine amatørhøstede gresskarfrø fra Rimi går Zimtrade’s kjøpefrø en høy gang!
P1090566

Spireklare gresskarfrø

gresskarSist høst syltet jeg gresskar, namnam til middagsmaten! Ikke nok med det, jeg var åndsnærværende nok til å ta vare på og tørke gresskarfrøene også. Nå har jeg lagt dem i vann over natten, og så blir det planting i jord og sydenopphold i vinduskarmen med plastposelokk til varmen kommer såpass pålitelig ute at jeg kan plante eventuelle spirer rett i komposthaugen.

Jeg vet ikke om dette virket overbevisende og hagebloggerimponerende? I såfall er det helt illusorisk: jeg har aldri gjort dette før og antar det går til helvete og at det derfor blir sylting av kjøpte gressskar til høsten som vanlig.