|
|||||
     |
Mens klatrerosene driver og roter seg møysommelig og selvbevisst ved foten av pergolaen, og hobbygartneren bare slanger seg i IKEA-senga innunder pergolataket, har klokkeranken satt inn en rå spurt i oppadstigende retning langs pergolasiden. Imponerende vekst, dette blir fine saker. Som man ser, har den også en avansert klamre-teknikk som gjør st den ikke lar seg vifte bort av litt vind på veien.
Det var Anne og Gro i vakre Hagen Vår som gjorde meg oppmerksom på klokkeranke. I år har jeg sådd den fra frø selv, og etter en litt sped begynnelse har flere av frøene blitt fine planter. Midlertidig utplassert til vekst langs trær hagen har jeg nå flyttet dem til pergolaen, som hele tiden har vært planen. Ingen impulshandling her i gården, nei! Nå er det bare opp til klokkerankene å vokse og gro. -Næmmen Trine, da! Det var den vantro reaksjonen til Anne og Gro i ‘Hagen vår’ da jeg ble tatt på fersken i å ikke kjenne til Klokkeranke i det hele tatt. Vel, det skal sies til min fordel at jeg gikk til umiddelbar handling da jeg forsto at det var oppdaget et formidabelt hull i min basiskunnskap på hagefronten. Nå er også jeg den lykkelige eier av en klokkeranke. Her ser man den, fit for fight og allerede krøllende med tærne i glede over ny potte og sneisent klatrestativ.Den er sammenplantet med en urimelig beskjeden klematis, som forhåpentligvis blir oppmuntret til vekst i nye høyder med en såvidt klatrevillig nabo. Alternativt blir klematisen helt utkonkurrert og utslått, men da går jeg over til plan B. Da flytter jeg klematisen til en litt mindre framskutt plass, der den kan få vokse i eget tempo uten å ha meg og en bråkjekk klokkeranke til å stresse seg opp. Klokkeranke heter Cobaea Scandens på latin. Her er mer om den: http://en.wikipedia.org/wiki/Cobaea_scandens
|
 |
|||
Nyeste kommentarer