Mine favoritt-hageblogger

Rynkerosen ‘Grootendorst’ overgått av ‘Moje Hammarberg’

Det er ikke særlig jordsmonn der jeg har satt rynkerosene mine. På den annen side var det noe av poenget med å sette nettopp rynkeroser nettopp der. De skal tåle det meste, det hører med til statusen som uønsket plante i strandsonen. De fleste andre vekster ville ha gått under av mangel på jord, vann og beskyttelse mot sol i østbedet vårt. Jeg har noen hvite Alba, noen cyclamenrøde Grootendorst og noen lillarøde Moje Hammarberg. Etter et par år på plassen, og tiltross for at Moje Hammarberg ikkke blomstrer enda, er det ganske tydelig at de ulike sortene rynkeroser er konklusjonen klar: Det er Moje Hammarberg som gjør seg best i bedet. Grootendorst virker til sammenligning litt pjuskete og smålåten både i blomst og bladverk. Alba har fine, tette blader, men feller de hvite blomsterbladene så snart de slår ut. Mens Moje Hammarberg trosser det litt unette navnet sitt og briljerer på alle vis – den har sprengte knopper som kommer til å flashe herlig. Bra jeg har hatt litt flaks her og plantet disse der det sees best.
IMG_6477 IMG_6478
IMG_6537

IMG_6479

Rynkerosene beinhard beskåret – før frokost

Roser har jeg ekstra respekt for. De er liksom litt royale sammenlignet med resten av botanikkbefolkningen på Kuretoppen. No offense til plebsen, må jeg ile til å si. Men innenfor rosekategorien fins det naturligvis et hierarki. Nederst på stigen fins rynkerosene, som oppfører seg som ugress og nasjonalt har status som botanica non grata. De er fine, kjempefine, faktisk, men tåler slik jeg har forstått litt røff behandling. Grytidlig i morges slo jeg derfor til og beskar alle mine fjorårig plantede rosa rugosa. De hadde allerede begynt å skyte skudd, og det ble masse stikkende ‘spesialavfall’ etter operasjonen. Nå håper jeg dette gjør susen, slik at de oppfører seg disiplinert og greit hele sesongen. Gjør de ikke det, skal de få med meg å bestille!
IMG_4903