Mine favoritt-hageblogger

Motvillig bougainvillea blomstrer tross alt

Det er ikke lett å være bougainvillea i Norge. Alt er helt feil,fra jordsmonnet til temperaturen, til vanningen, til lysforholdene, til årstidene i det store og hele. Bougainvillea har aldri vært av det polare slaget, og har – ihvertfall å dømme etter mitt eksemplar av arten, kjøpt i fjor – heller ingen planer om å bli det. Så skal en norsk hobbygartner ha håp om å få noe futt i sin motvillige importerte middelhavsklatrer, så må hun enten la den stå pent og varmt i stua hele året, eller være superheldig med både sommeren og plasseringen i solveggen, og sette den til hvile innendørs hele vinteren uten å stille forventninger til den av noe slag. Dette har i mitt tilfelle faktisk klaffet denne sesongen, og her har man skjønnheten i fri dressur i tidlig høstsol. Pen!
IMG_7693 IMG_7694 IMG_7695
IMG_7696

Klokkeranke har vokst 1 meter på 1 uke

Mens klatrerosene driver og roter seg møysommelig og selvbevisst ved foten av pergolaen, og hobbygartneren bare slanger seg i IKEA-senga innunder pergolataket, har klokkeranken satt inn en rå spurt i oppadstigende retning langs pergolasiden. Imponerende vekst, dette blir fine saker. Som man ser, har den også en avansert klamre-teknikk som gjør st den ikke lar seg vifte bort av litt vind på veien.

image

image

 

Klokkeranke sluppet løs på pergolaen: klar – ferdig- voks!

Det var Anne og Gro i vakre Hagen Vår som gjorde meg oppmerksom på klokkeranke. I år har jeg sådd den fra frø selv, og etter en litt sped begynnelse har flere av frøene blitt fine planter. Midlertidig utplassert til vekst langs trær hagen har jeg nå flyttet dem til pergolaen, som hele tiden har vært planen. Ingen impulshandling her i gården, nei! Nå er det bare opp til klokkerankene å vokse og gro.IMG_6927

To lyssøkere som har klart seg, og to som foretrekker å bli i skyggen

– Plantet ikke jeg en primula her i nordbedet i vår? Jovisst, der er du jaggumeg, i fin form dypt nedi mørket under bronseblad og hosta!
– Sto det ikke en klematis her under epletreet? Jovisst, der er du jaggumeg, har klart å kjempe deg forbi overhengende eplegrener og finne fram til lyset i toppen av trekrona!

Det var de to lyssøkerne. Så kan jeg legge til at jeg i løpet av siste 30-døgn har påtruffet en liten mus langs grunnmuren og en stor stålorm i drivhuset, og i motsetning til de ovenfor nevnte plantene virket begge  disse to usedvanlig lite interessert i å bli oppdaget og forstyrret i sine lyssky aktiviteter.

IMG_6904 IMG_6905

Kul klatrer: pasjonsblomst

Det er mye spektakulært innen botanikken, og pasjonsblomst (Passiflora caerulea) er en av de plantene som er vanskelig å gå forbi uten å studere litt ekstra. Avansert håndarbeid fra evolusjonen, må jeg si!

05.07_flor

Foto: Francisco Ramos

Brunsnegle og blomkarse i klamt favntak

image

Puslete klematis var en fembladakebie (også ganske puslete)

Som erstatning for min vakre klematis ‘Princess Diana’ som dessverre, i likhet med sin navnemor, avgikk med døden så alt for tidlig, stormet jeg i mai avgårde og kjøpte en ny. Jeg visste at jeg ikke kjøpte en ny Princess Diana, men jeg var skråsikker på at det var en klematis jeg hadde hatt med meg hjem i handleposen fra Dyhre gartneri. Jeg har etter dette gått og tittet på nyykomlingen, i ganske stor forventning, faktisk, men så langt har den skufffet stort. Den er puslete, bladene er gråflekket og smålåtne, og veksten en sped, treg og uten blomstring. Dette stemte jo ikke med klematis, de er jo kronisk glade i å vokse, så idag tok jeg en titt på vaskeseddelen som fortsatt sto i krukken. Så viste det seg altså at dette slett ikke var noen klematis i det heletatt! Snarere tvert imot.

Dette er en Akebia Quinata, eller Fembladakebie, på norsk. Og det er jo noe helt annet!
Her er en lenke til Akebia quinata, og dette er jo en morsom og spennende plante. Fembladakebie

At den jeg har fått i hus vokser dårlig og ikke er noe særlig tess, det er det imidlertid ikke noen unnskyldning for.JEg har mine tvil om dette blir noe å satse på for Kuretoppens vedkommende, men jeg velger å se den an etter denne begrepsmessige omveltningen.

IMG_6627

Klematis ‘Zoins’ inspiration’ slår til

image

Fem drueklaser i kreklingstørrelse rekord for drivhusplassert ‘Vitis Zilga’

Fortsatt ligner vindruene mine på kreklinger, og antall klaser kan telles på en hånd. Jeg kan jo, hvis jeg vil trøste meg selv, si at jeg har prioritert lengdevekst framfor avling. Det er bare tull, naturligvis. Dette er ingen gjennomtenkt strategi, jeg kan ingenting om vindruedyrking, og det har blitt som det har blitt.

Men, ærlig talt, her burde det være mulig å lene seg noe på genetikken og hevde at en plante som er dyrket fram for nettopp det formål å klatre og gi vindruer, etter seks års beskyttet opphold i drivhus skulle kunne vise en grad av simultankapasitet og levere i rimelig monn av begge deler. Fram til nå er det tvert imot vært hobbygartnerens genetikk, med ovstore mengder energi, tålmodighet og optimisme bygget opp i Darwinistisk kamp mot naturkreftene og konjunkturenes herjinger gjennom utallige slektledd, ispedd en dæsj finsk sisu, som har vært mobilisert, innimellom til bristepunktet, for å komme nå dagens resultat.

Nå er vi etter min mening over ei kneik, og heretter forventer jeg 100-fold og bare gode miner fra denne gjerrige og bortskjemte busken.
IMG_6463

Klatrere i drivhuset

IMG_6302