Har hobbygartneren fordampet, tro?
|
|||||
      |
På en sykkeltur i nærområdet i morges så vi noe morsomt: På et jorde satt det en diger ring av ender og gjess og andre vadefugler. Småkvakkende, småspisende og interessert som et disiplinert teaterpublikum betraktet de i miden av sirkelen et stort fugleskremsel av den moderne typen der en slags ørneformet drage er festet på en lang stang i vinden og freser omkring med aggressive bevegelser. Snakk om paradoksal effekt på en antatt fugleavstøtende installasjon!!! Dessverre for oss alle som elsker sommeren kan jeg nevne at de samme vadefuglene i to dager nå er observert flyvende i forsøksvise V-formasjoner, tydelige prøveflyvninger før høsttrekkene sørover.
Jeg måtte først le da jeg oppdaget dette kameraet, av min kanonfotograferende ektemann plassert 10 millimeter foran plommetreet, åpenbart med null utsikt og perspektiv, og til alt overmål med blitzen ladet midt på dagen. Med erfaring fra iPhone-kameraets ofte grøtaktige bomskudd spurte jeg meg selv: Hvordan kunne dette bli noe som helst? Så skjønte jeg poenget: her pågikk avansert macrofotografering! Entusiastisk og engasjert og i fravær av kameramannen himself unnet jeg meg en snartitt inn i kameralinsa. Hobbygartnerhjertet sank ned i de jorskitne og småhullede gummistøvlene. Midt i linsefokus sloss 500 plommetre-lus om plassen på plommetrebladets feteste punkt. Det er da som bare f..! Det er vi som betaler for dette stedet! Vi har papirer på at vi eier det! Da vil jeg være med på å bestemme hvem som skal få være her og ete seg sprekkmette! Jeg må forresten også ta en prat med ektemannen. Jeg mener, oppdager man 500 lus på 1/2 kvadratmillimeter plommetreblad er ikke det første du gjør å montere opp kameraet og knipse og sikte og hygge deg. Da skal du løpe og kjøpe lusekverk! Ifjor var første år med jordskokk-avling her på Kuretoppen. En drøss med snåle men deilige knoller ble høstet og dannet grunnlag for en deilig jordskokkmos på sensommeren. Jeg lot ca 8 knoller bli igjen i jorda, og så glemte jeg hele greia. I går oppdaget jeg plantene over skokkene, de strakk seg mot lyset og mistet dermed den kamuflasjen de til nå har hatt i trivelig og intimt samboerskap med en ladning fløyelstjæreblomster i sørskråningen. Nå er de avslørt, og erfaringen viser at de blir bare tydeligere ettersom tiden går. Etter å ha nådd omtrent 2 meter eller så, får de fine gule blomster, og så er de vel egentlig klare for å levere ny avling fra det underjordiske. Overjordisk flott, spør du meg.
Sjekk østsiden av hagen den 14.juni og for tre måneder siden, den 12.mars. Total makeover!
På en uke hadde ikke mindre enn tre av hagens grønne vekster (og for tiden er det ikke så mange av dem enda) gjennomgått en kraftig reduksjon i utseende og dagsform. Ikke vet jeg hvorfor perleblomsten og rhododendronen plutselig har kollapset, for frosten har ikke vært spesielt sterk denne uka, men andre forklaringer finner jeg ikke – tørke kan det vel ikke være sånn midtvinters? Når det gjelder barlinden regner jeg med det er ‘the ususal suspect’, rådyret, som har væt her og tatt for seg av barnålene, og latt prydbisken stå ribbet tilbake. Det spørs vel om det ikke sitter et rådyr et sted i nærheten med tilløp til mageknip og bondeanger på det matinntaket – barlind er vel ganske giftig, så vidt jeg vet. |
 |
|||
Nyeste kommentarer