Mine favoritt-hageblogger

Kan ikke noen bare produsere en enkel, uhysterisk pergola til hagebruk?

I avdelingen for’must have’ innen hobbyhaging har tiden nå for Kuretoppens del kommet til PERGOLA. Enhver hage med respekt for seg selv må ha en pergola. Det står på hagedesignerens anskaffelsesliste rett etter VANNELEMENT, der det er sidestilt med ‘ROSEBUE’ og (heldigvis) et godt stykke før ‘KARPEDAM’. Kuretoppens svar på ‘vannelement’ var bygging av et unikt  ‘japansk vannspeil’. Jeg skal ikke late som annet enn at det anlegget har voldt hobbygartneren betydelig bryderi, tvil, bekymring, helserisiko og tilløp til latterliggjøring fra forbipasserende og fastboende; min ektefelle mener fortsatt det ligner på et smoltanlegg og primært fungerer som lokalt myggklekkeri.

Vel, jeg for min del lar meg ikke knekke, og inspirert av ferielesning av hage-magasiner står det tindrende klart for meg at mangelen på pergola her i hagen er et urimelig misforhold som må rettes opp, og det umiddelbart. Dagen idag har således gått med til å google ‘pergola‘. Det har vært litt av en reise, som har avklart for meg at det foreligger et hull i forholdet mellom tilbud og ettterspørsel på pergolafronten internasjonalt.

Det finnes for salg digre, klumpete, gigantiske pergolaer, laget av overdimensjonerte planker, med sofaer og plantekrukker og grill og utebod og ganske sikkert også utedusj i ett. Prisen er det mest gigantiske av det hele, selv om det naturligvis ser veldig flott ut. Andre produsenter har blåst i ‘flott’ og kompenserer med dragehoder eller stygge plasttak eller lerret som garantert samler mer vann enn det bidrar til lykke for den som installerer dem. Så fins det i motsatt retning små, overnusselige krumelurebefengte stativer, eller syltynne metallrallemikker som ser ut til å ruste og ramle ned eller som noe noen har glemt igjen av grunnstrukturen etter en bokhylle som forsvant bakveien.

Det fins videre også en overflod av gode råd om hvordan man kan lage en egen pergola, for mange har vel skjønt at her fungerer ikke masseproduksjonsmarkedet etter hensikten. Hjemmesnekringsvarianten er på mange måter den mest underholdende å lese om. Det beste innlegget i sitt slag var damebladet Kvinner og klær, som hadde en egen ‘gjør det selv’- artikkel om hvordan man bygger pergola på en-to-tre. Der  hadde de fått en skikkelig handyman til å beskrive hvordan man på enkelt vis skaffet seg kjempesvære planker og staurer eller  meterlange stolper av drivved (!), hvordan man så vipps! graver fire 60 cm dype høl i jorda, deretter fyller på med tørrsement (her la intervjueren entiusiastisk til at man også kunne bruke sementblander), og så monterer det hele i et så komplisert system av skruer og støtteplanker at det ikke er til å tro. Det ble også formanet om at hvis man brukte impregnerte planker kunne man ikke male konstruksjonen på minst ett år. Krampelatteren tok meg der jeg lå i hengekøya og så meg for meg i ånden bukserende på en sementblander og 25 meter (minst) drivved.

Nå henvender jeg meg til den sunne fornuft og spør om det ikke er en god forretningside for en våken og handlekraftig snekkerbedrift å masseprodusere en aldeles enkel pergola til hagebruk? Jeg har tatt meg den frihet å legge ved en liten skisse som antyder hva jeg mener. Det er grunnleggende snakk om noe a la to trapper som støtter opp en liggende stige i overkant, verre er det ikke. Og så må den kunne males, det må følge med løsninger for feste for jord og for fjell. Kan det være så innnmari vanskelig da?!?!?!

pergola

4 kommentarer tilKan ikke noen bare produsere en enkel, uhysterisk pergola til hagebruk?

Legg igjen en kommentar

Du kan bruke disse HTML-elementene

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>