Har hobbygartneren fordampet, tro?
|
|||||
      |
På en sykkeltur i nærområdet i morges så vi noe morsomt: På et jorde satt det en diger ring av ender og gjess og andre vadefugler. Småkvakkende, småspisende og interessert som et disiplinert teaterpublikum betraktet de i miden av sirkelen et stort fugleskremsel av den moderne typen der en slags ørneformet drage er festet på en lang stang i vinden og freser omkring med aggressive bevegelser. Snakk om paradoksal effekt på en antatt fugleavstøtende installasjon!!! Dessverre for oss alle som elsker sommeren kan jeg nevne at de samme vadefuglene i to dager nå er observert flyvende i forsøksvise V-formasjoner, tydelige prøveflyvninger før høsttrekkene sørover.
Noe av vitsen med en pergola er, så vidt jeg har forstått, å skape vegetasjonsbasert solskjerming. Nå er dette med solskjerming vanligvis ikke noe påtrengende problem her i landet. Men akkurat i disse dager er vi utrolig nok velsignet med et sommervær som gjør at hobbygartneren, der hun utstyrt med nytraktet espressokaffe og siste nummer av Norsk Hagetidend har benket seg under sin nybygde pergola ligger og snuser på alle deilige dufter fra hagen, faktisk blir litt grillet. Så lenge nyplantede klatreroser eller klokkeranker tross titanske anstrengelser ikke har rukket å dekke pergolaen, må man ty til nødløsninger. Paraplyen funket ganske greit, den. Dermed var alt lagt til rette for at hobbygartneren kunne lese om de kule pergolaløsningene til proffene i hagebladet. Spørsmålet er nå om det er plass til en pergola til i hagen her på Kuretoppen, en i raffinert grå kebony? Det er så jeg nesten ikke orker å si det, men flere av de klare høstblomstrende plantene er kommet i blomst den siste uka. Søyleblomst, blant annet, det er en sikker august-plante her hos oss. Og tomatene begynner å bli spiselige etter lang tid i rusegropa. Og så gresshoppene, da, som hittil bare har rufset smålåtent nedi staudehopen. Nå kommer de til overflata, ganske store og foreløpig grønne. Etterhvert blir de gråbrune og Jurassic-park-aktige. Vi vet hvor det bærer, men liker det ei!
Denne artige planten er kommet av en samling klatreplante-frø jeg kjøpte i vår. Aner ikke hva den heter, men fin er den. Siste: Fra Villrose har jeg fått identifisert denne planten. Det er en Spansk flagg, eller ipomea lobata. Takk for hjelpen, Villrose! Rasjonelt sett visste vi selvfølgelig at vi satt trygt i den store snekka. Men farten og retningen til svanefar med familie, der de kom fossende rett i mot oss og uten tvil eller nølen, gorde ihvertfall meg litt flakkende i blikket. Kunne de virkelig komme til å angripe, slik midt i farleden på vakre Vansjø, på høylys dag, og det midt i fellesferien? I siste liten ga han imidlertid litt slakk og slapp oss forbi, men det var ingen tvil om hvem som var sjefen og hvem som bare var på besøk og hadde å oppføre seg pent her i dammen! Naboen har en super snekke, og igår delte han generøst av de opplevelser man dermed kan ha på båttur i vakre Vansjø. For Paco, som lenge har fryktet at jeg har tappet hele reservoaret av drikkevann for Moss-Rygge-regionen med hagevanningen på kveldstid her på Kuretoppen, ble dette også en beroligende inspeksjonsrunde som viste at det fortsatt er litt igjen å ta av der det kommer fra.
|
 |
|||
Nyeste kommentarer