Mine favoritt-hageblogger

Vrimler av insekter i hagen

Marihøne

Marihøne

Tordivel

Tordivel

Bladlus

Bladlus

Snegle

Snegle

Flue

Flue

Insekt

Insekt

Bille

Bille

Gresshoppe

Gresshoppe

Hurra! Padde i hagen!

Tre dager med skikkelig silregn har gjort hagen godt. Det er nå så grønt og intenst voksende over alt at jeg blir helt rørt. Melding om mye bra vær til uka, men godt med regn hele natta, gjorde at jeg styrtet ut og gjødslet en siste gang før St.Hans nå i ettermiddag. Vet ikke om det er mulig å gro fortere enn det allerede gjør, men er det gjennomførbart så vil dette gjøre susen!
På min vei rundt med gjødselsbøtta så jeg noe som kraslet i gresset. Og, JIPPI! Det var en liten padde! Han hadde liten sans for å bli blitzet der han ruslet omkring i perfekt vått gress, intetanende om eksistensen av både hobbygartner og Panasonic kameraer. Nå vet han mer, og jeg tror vårt møte var betydelig mer gledefylt for meg enn for ham.
edwardito

Klematis ‘Pink fantasy’

pink fantasy

Padda Edward ut, stålormen Marc inn i drivhuset

Livet har lært meg at et insektfritt drivhus ikke er et ufattelig mirakel, som man i vanvare kan komme til å tenke når man har slåss med maur og edderkopper en hel vår. Neida, er drivhuset plutselig tomt for bittesmå kryp kan du droppe alle metafysiske forklaringsmodeller og bare begynne å lete: da har du fått en krypdyrspiser som leieboer. Sesongen 2012 delte jeg således drivhustilværelsen med den sjarmerende og stillfarende padda Edward. Et trivelig bekjentskap med en beskjeden og effektiv insektbekjempende personlighet med vorter og stor mage. I fjor måtte jeg skuffet konstatere at Edward hadde funnet mer fristende lokaliteter, og det vrimlet av maur og andre knøtt overalt. I år startet det på samme vis, det kraslet og krøp or yret og kriblet. Så, i morges, slo det meg at det plutselig ikke gjorde det lenger. Forventningsfullt begynte jeg å flytte på krukker og potter: hadde Edward fått hjemlengsel? Var han vendt tilbake til meg og maurene og drivhusets lune ly?

Man kan kanskje forestille seg sjokket da jeg forsto at dengang ei, Edward var fortsatt ikke der, og verre, på yndlingsplassen hans på gulvet under plantebordet lå det isteden en bra lang stålorm og slanget seg. Etter at gåsehuden, den var på linje med den som er avbildet på sibirvalmueknoppen på en tidligere post fra i dag, hadde lagt seg besluttet jeg å ønske stålormen Marc velkommen som drivhussamboer. Jeg trenger en ryddehjelp der inne, og Marc har bevist at han gjør nytten, så da kan man ikke være for kravstor når det gjelder utseende. Jeg må riktignok jobbe litt med å kontrollere hjerteklappen og de andre nedarvede angstresponsene hver gang jeg får øye på ham, men litt krydder i hverdagen får man tåle.
marc1

Advanced blomst 2: akeleie

akeleie2

Advanced blomst 1: iris

iris1

Sibirvalmue med gåsehud

Litt av en spøkelseshistorie denne sibirvalmuen må ha hørt for å få en så global gåsehud!
sibirvalmue

Mainatt på Kuretoppen

Favoritten Chocolate Cosmos på plass

Jeg elsker sjokolade! Ikke rart jeg har sansen for denne sjokoladefargede planten her, som i tillegg til lækkert navn og farge også tar seg noe aldeles supert ut i bedet sammen med andre fargeklatter. Som her, en annen med et navn som kan få en til å sukke lengselsfullt: forglemmegei. Jeg har ikke introdusert sjokoladekosmos for vortemelkplanten enda – det er liksom litt for mye kollisjon rent navnemessig. Men fargesammensetningen er egentlig spennende, så her blir det kanskje nye kombinasjoner og bekjentskaper etter hvert.
chocolate cosmos

Closeup: rhododendron

rhodo3