Mine favoritt-hageblogger

Klatrehortensia nyter livet i solveggen

klatrehortensia

Gåsunger på stjernemagnoliaen

magnolia

Knopper!

Masse knopper i hagen! Her er til venstre prydkirsebær, til høyre rips.
kiresbær rips

Spettmeisen synger fra den høyeste grana

spettmeis

Snøen smelter

drape

Med briller på nesen og pinsett i hånd er årets petunier sådd

Full konsentrasjon over plantebordet idag: Frø fra petunia er så små at de selges som små piller med et slag sukkertrekk på seg, 20 i hver dosett. Bevæpnet med pinsett og påsatt nyinnkjøpte Nillebriller sådde jeg årets tre sorter petunia, alle av den doble typen som jeg likte så godt i fjor. Som vanlig klarte jeg ikke å beherske meg ved å bare så så mange jeg har plass til. Jeg sådde alle denne gangen også, så her blir det plassmangel og massiv blomsterflor som i fjor. 60 petunia er jo alt for mange petunier, Trine! Makan. Ja,ja, etterhvert kan jeg jo gi bort noen planter også, til mamma og Anne-Lise og evnt andre interesserte. Begrensningens kunst er ihvertfall ikke for meg.
005006007

Spirekuvøsen klargjort for årets sesong

Et heltemodig skippertak inne i boden i morges avdekket plantebordet mitt og plantelyset under en skammelig mengde rot og tull. Utattet men fornøyd kan jeg her vise fram situasjonen ETTER ryddeprosessen. Situasjonen i forkant nekter jeg å vise offentlig. Men her er som man ser alt klart til å dyrke fram små frø. En time etter at bildet er tatt var allerede de første frøene sådd, men det er er sak for neste post her på bloggen.

Den årvåkne bloggleser vil merke seg at det står en stor mengde georgineknoller på hylla under plantebordet. Iår skal jeg vente litt lenger enn i fjor før jeg vekker opp disse her. Erfaringen fra forrige år er at de våkner så kjapt og vokser så til de grader at jeg får et påtrengede plassproblem inne utover våren før det blir vær bra nok til å flytte hele jungelen ut i drivhuset og deretter ut bedene. Dere får dorme litt til, knoller, jeg har ikke glemt dere!
002

Stiklinger av pelargonier

Pelargoniumforeningen har jubileum i år, og i den forbindelse var jeg inne på nettsiden deres. De har masse nyttig stoff for interesserte, og idag lot jeg meg inspirere av følgende artikkel som på en grei måte beskriver hvordan man tar stiklinger av pelargonium:   http://www.pelargoniumnettet.no/index.php?option=com_content&view=article&id=182:varonn&catid=18:fagstoff&Itemid=2

Mange av mine overvintrede Dronning Ingrid-pelargonier hadde fått fine skudd der de sto og lengtet etter våren inne i boden min, og da jeg flyttet dem ut i stua idag tok jeg flere stiklinger som jeg håper skal bli fine friske planter på terrassen iår. Jeg hadde dem en stund i vann med bakepulver i (aner ikke hvorfor det ble anbefalt, og kanskje det er helt misforstått at de bare skulle stå der en times tid, men det ser ihvertfall ut til at de har overlevd behandlingen, så da er det ihvertfall ikke farlig, kanskje). Nå står de i våt såjord, og det håper jeg ansporer til fin rotsetting og vekst. Her ser du dem!

001

Pelargoniene vekket av Tornerosesøvnen

Det er ganske røff behandling de får, pelargoniene mine. I november ribber jeg dem for tørre blader og klipper dem litt ned. Så setter jeg dem kaldt og ganske mørkt i en innebod uten en dråpe vann til februar. I fjor var det en ganske stor andel av pelargoniene som ikke overlevde vinteren. Idag har jeg vekket årets håpefulle ved å ta dem ut av krukkene de sto i, gitt dem en skikkelig rotbløyte i en bøtte og plantet dem over i nye krukker med frisk ny plantejord. Noen planter – det var selvfølgelig de av typen Dronning Ingrid – hadde allerede satt mange skudd og viste klart at det sto til liv. Tre englepelargonier som var helt nydelige i hele fjor virket nå bekymringsfullt tørre – det spørs om de har tørket for mye ut til at det går bra. Men nå er ihvertfall alle sammen satt ut i stuevinduet med masse lys og varme. Deilieg følelse, ikke minst for gartneren!
003004

Kokosnøtt som snacks til hekkende blåmeispar

Vårt kjære faste blåmeispar her begynt hekkesesongen med en hyperaktiv renovering og tilrettelegging av fuglekassen sin. Hver gang vi nærmer oss inngangspartiet på vårt eget hus får vi en forferdelig kjeft av blåmeisene, som hevder vi forstyrrer roen i innkjørselen til deres hus. Jeg har forståelse for poenget, men jeg har ikke tenkt å la meg kaste ut av egne leieboere. Som salt på såret for blåmeisparet har Paco idag delt en kokosnøtt og hengt den opp i nærmiljøet deres,. Fra før vet vi at blåmeisen er særlig glad i slikt. Så ikke kom og si at ikke vi er greie utleiere!
kokoskokos2