Mine favoritt-hageblogger

Ettermiddagslur under plommetreet

Sorg på Kuretoppen

Verden beste vovve Viktor døde igår. Han hadde hatt forkalkninger i ryggen og hoftene i over ett år. Men tross stivhet og vansker med å gå, holdt han koken med personlighet og humor helt til det siste.

Han ga oss  så stor glede. Nå er det er sorg på Kuretoppen.

«Noen» er blitt for stor

Uaffisert av at klokka er skrudd til en time tilbake startet den aldrende spaniel Viktor vekking av husets innvånere ca kl. 04.30 i morges. Kl. kvart på seks orket vi ikke å høre mer på reveljen og sto opp. Uten heller å la seg merke av den bistre stemningen de nyvåknede hilste ham med, inntok Viktor en bedre frokost bestående av tørrfor med leverpostei. Deretter gikk han og la seg. Enhver forbipasserende kan se at ‘noen’ har vokst ut av sin egen madrass.

Vafler!

A propos dvale…

Spanielen Viktor sover mye, og han sover godt. Her en stilstudie av vovse-snuten intenst snorkende og med tunga ut av munnen. For å yte scenen full rettferdighet skulle den vært kjørt i full videovisning. Fascinerende.

Tvileren

Den overstrømmende entusiasmen som preger hovedinnehaverne av Kuretoppen finner ingen gjenklang hos familiens springer spaniel. Han har vært imot stedet fra første dag. En ting er at han savner å ha en oversiktlig leilighet med færre kvadrat å patruljere på. En annen innvending er at ingen sitter stille og bare hviler her på Kuretoppen. Ingen, aldri. Spanjolen er verst. Han har jo alltid vært en plagsom type. Men siden familien kom hit har det vært en eneste strøm av banking og hamring og trefelling og tak-klatring og kjellerinspisering og nedriving og oppbygging fra ham. Selv mor holder på med noe i ett sett. Nye prosjekter og ideer og ting på gang, det meste bare meningsløst, men endel også meget tvilsomt og tildels risikabelt. Nei, alt var bedre før.

Herr og fru gartner

Foto: Karl Erling Waaktaar

Gartneren

Paco

Viktor

Gøy på landet?