Mine favoritt-hageblogger

Drivhus i grønne omgivelser

Mitt elskede drivhus er mer eller mindre tømt for planter – det blir for varmt der inne for de fleste plantene nå. Mange de er henvist til terrassen (det er primært de som det forb…*@^%&¤ rådyret anser som mat), mens ganske mange også er plantet ut, i jorda eller i krukker rundt omkring. For en måned siden var det tynt med grønt, nå har det eksplodert av frodig livsvilje overalt. Godt, godt.

Apropos rådyr: merk Dem de tre klatreplantene jeg har satt på sørveggen til drivhuset. Det er fra venstre en klematis, en Heidelberg-rose og en blåregn. Lekre himmelstrebere alle tre. Dessverre står de også alle høyt oppe på rådyrets favorittliste.  Så for å unngå at bambi innhalerer klatreplantene mine mens jeg er borte, er jeg nødt til å pakke dem inn i beskyttende dekkeduk. HVER NATT! Og alle dager vi ikke er her! Det sier mye om rådyr, men det sier jaggu mye om utholdenheten til hobbygartneren her i gården. Det fortjener jeg å få loggført.
frodigterrassebed1

Lewisia i bergsprekken

I bøker står det at lewisia er en steinbedsplante som trives under en overhengende berghelle. Javel, tenkte jeg. Fjorårets lewisia, denne utrolig vakre planten med nydelige blomster, ble plassert etter bestilling, som man ser. Det gikk bra en god stund. Så oppdaget det forbaskede rådyret planten, og dermed var freden brutt for alltid. Nå ser de ut til at rådyret tar faste rekognoseringsrunder bort til bergsprekken der lewisiaene huker seg ned og håper seg usett. Helt bortkastet unnamanøver, naturligvis, for rådyr er muligens pene, men primært veldig sultne. Det er ikke få ganger jeg har funnet forhutlede lewisiatuster liggende strødd på bakken nedenfor planteplassen sin, rotløse, med kort lugg og hjerteklapp etter rådyrets herjinger.

A propos rådyr; i natt våknet vi av en aldeles ubestemmelig lyd. Det var som om noen snorket i skogholtet utenfor soveromsvinduet. Men det kunne det jo ikke være, for støykilden beveget seg samtidig stadig nærmere huset. Vi var riktignok trøtte, dette var i 3-tida om natta, men vi så absolutt ingenting noe sted, og lydopptaket jeg prøvde å gjøre med mobiltelefonen ut av vinduet glemte jeg typisk nok å lagre. Så i mangel på beviser må man bare tro oss på vårt ord. Dette var kjemperart! Det hørtes mest av alt ut som en grevling som lå og sov på en dressin på et ikke-eksisterende jernbanespor med sakte kurs rett mot Kuretoppen. Vi ga tilslutt opp å finne støykilden, og da snorkingen utenfor soveromsvinduet etter hvert opphørte tok vi selv over stafettpinnen og snorket videre på innnsiden. I morges googlet Paco med søkekriteriet ‘lager grevlingen rare snorkelyder om natten?’. igjen hadde Google svaret som dempet all vår angst og tvil: grevlingen holder mer eller mindre alltid kjeft. Klokt dyr. Det er RÅDYR-BUKKEN som lager rare snorkelyder om natten. Som om det ikke holder i massevis at de stiller med hele slekta og horver i seg av alle mine dyrekjøpte planter og spirer. Vi skal også skremmes våkne av alfahannen mens ranet pågår. Når var det rådyrjakta begynner igjen?
lewisia imue

Nyanlagt steinbed rådyrinspisert

Jeg næret allerede en viss uro mens jeg sist helg la ned betydelige arbeidstimer og penger (sic!) i en utvidelse av steinbedet på vestsiden av huset. Liker kanskje rådyr steinbedsplanter, de også? Tre dager senere kan jeg konstatere at rådyrene har stilt seg samme spørsmål. De har til og med gått empirisk til verks for å besvare problemstillingen, ser man av fotsporene mellom de små og vakre sedum-plantene mine. – Liker vi steinbedsplanter, vi også? har bambiene spurt. Så har de plukket litt her, nappet litt der, smakt feinschmecker-rutinert på blomster og stilker og blader. Av tilstanden i steinbedet etter rådyrenes eksperimentering med egne matvaner å dømme har de ikke vært overbegeistret for det de åt. Jeg kan til gjengjeld kvittere med å slå fast at jeg ikke er så overbegeistret for dem heller – altså rådyrene. Forbistrede destrudoer, hold dere til skog og mark, kutt ut herjingen av bedene mine!!!
rådyrspor

Rådyr-herjede ranunkler

HULK! sier jeg bare…  Se hva rådyret har gjort med de nyydelige ranunklene mine! Seeee på bildet underst, hvor vakre de var, og seeee på bildet hvilke hemningsløs ramponeringrådyrene har begått i nattens mulm! Ord blir fattige!
P1040737

P1040596

Rådyret vært på tokt på nytt

P1040173

Det er kanskje ikke klart ved første blikk, men egentlig er dette et åsted for rådyr-ramponering.

Saken er at jeg satte klatrerosen That’s Jazz ut i hagen for at den skulle få drikke seg utørst av regnvann etter nesten tre måneders vinteropplag. Da jeg satte den ut hadde den fine, friske blader på  alle grenene. Det var blader som hadde vært der siden i høst, men som hadde holdt fint gjennom tørke og mørke.

Ikke før hadde rosen kommet ut i lyset, så ble den oppdaget av et forbi-slentrende rådyr. Mens vi har vært ute av syne har delinkventen jafset i seg alle blader innen rekkevidde. Og da den ikke rakk helt opp til de aller øverste på naturlig måte, må den ha gått opp på bakbeina og støttet seg mot husveggen. For der hang det nemlig en liten terrakottakrukke som fungerte som humlehotell. Vi fant den nedrevet og knust ved foten av krukkerosen. En mager trøst er det at jeg regner med rådyret kvatt kraftig og stakk av da dette skjedde, for som man ser står det igjen noen stakkars blader aller øverst.

Spor i natten

Når man lever i skogkanten er man aldri alene. Snarere tvert imot; en uendelig strøm av eksistenser  mener seg berettiget til å være på eiendommen hele tiden. De er ofte diskrete i sitt nærvær, men nysnø er et utmerket medium for å kartlegge sporene deres. Her ser man siste natts tråkk etter hhv pippipper, katter, ekorn og rådyr.  Når man tar den samlede effekten av alle  disse fastboende samt banken der vi har huslånet så kan man fundere på i hvilken grad man reelt sett er huseier her på Kuretoppen. Ut fra flere perspektiv er vi vel mer leietakere med ansvar for hagestell og snømåking.

Rådyrspåor, på vei til juleneket

Rådyrspåor, på vei til juleneket

 

Populært julenek

Populært julenek

Rådyrspor. Her har de vært og gnaflet i seg fra juleneket

Rådyrspor. Her har de vært og gnaflet i seg fra juleneket

Ekornet bruker stubbe som hopprampe

Ekornet bruker stubbe som hopprampe

Målrettede kattespor

Målrettede kattespor

Flere målrettede kattespor

Flere målrettede kattespor

Kattespor uten flik av tvil

Kattespor uten flik av tvil

Fingeravtrykk av pus

Fingeravtrykk av pus

Lewisia trives i bergsprekken

Denne overskriften er ble skrevet for en stund siden. Dessverre ble den raskt utdatert. Rett overskrift ska nå være:  Lewisia TRIVDES i bergsprekken.  Uka etter at dette bildet ble tatt og posten publisert oppdaget jeg at de forb… rådyra hadde vært der og spist opp den ene planten nesten helt til rota, mens de to andre var nappa ut og lå strødd ved foten av steinen de hadde stått inne i. Nå er spørsmålet: leser våre lokale rådyr hageblogger? Mer spesifikt: leser de Hagen på Kuretoppen nærmest som en meny? Slik at de kan planlegge neste tapas-ekspedisjon? Makan. Bambi: hvis du leser dette: Hold mulen unna lewisia-plantene mine! Skogen er full av mat, HOLD DEG DER!
Lewisia FØR rådyrets herjinger:
IMG_1577

Lewisia ETTER rådyrets herjinger (og etter at jeg har dytta de to utnappa plantene tilbake der de sto før hersens Bambi begynte å husere med dem):
P1030873

Rådyrintermezzo på morgenquisten

Jeg har sagt det før, og jeg skal med glede gjenta det: POKKERS rådyr! Her har de vært og spiste opp hele poenget med nordbedet mitt, nemlig de flotte spragleplantene. Det skjedde i morges mens vi sov. Imidlertid fikk jeg etterpå en liten hevn: Idet rådyret la ivei etter måltidet i velopplagt trav opp den lille trappa og rundt hjørnet, sikkert for å sjekke om det ikke var en liten dessert å finne på vestsiden av hagen, må det ha vært litt overmett og uoppmerksomt. Ihvertfall løp det rett på hageslangetrallen som var hensatt der kvelden før. Vi hørte bare en masse klakkende fottrinn, så et forferdelig spetakkel og så enda flere fottrinn, denne gangen panisk klakkende i alle retninger på en gang. Jeg, som til da hadde vært i min dypeste søvn, skjønte umiddelbart hvem som var på ferde, men jeg så ingenting da jeg stormet bort til vinduet. Dernest måtte jeg bare legge meg igjen for å unngå besvimelse som følge av at jeg hadde stått opp så fort at sjelen ble liggende igjen under dyna.
P1020506

Rådyr no igjænn

Rådyr igjen

Rådyret gumler rosene mine på terrassen

bilde