Mine favoritt-hageblogger

Blomkarse over alt: Endelig lønn for strevet

Som  tidligere meldt her på bloggen, hadde jeg et forferdelig strev her i våres med å få dyrekjøpte og selvsådde frø av blomkarse til å spire og gro. På alle pakker jeg kjøpte sto det at de var enkle å få til. Jeg noterte meg dette og skulte derfor bittert på denne teksten mens jeg forgjeves ventet på liv i den ene såboksen etter den andre.

Saken var trolig den at jeg i kjent stil startet for tidlig, slik at det ble for lite lys og for mye fuktighet for frøene. Men dette vil jeg ha notert ‘for the record’: blomskarse er IKKE NØDVENDIGVIS enkle å få til.

Da jeg så tilslutt traff rent sesongmessig på det fortvilte og etterhvert ganske kostbare blomkarseprosjektet, var det liksom ikke måte på spiring. Resultatet av denne tilfeldige fulltrefferen, som kun hadde med det faktum å gjøre at sår man mange nok ganger i løpet av en vår, så vil man på ett eller annet tidspunkt måtte få det til(naturligvis forutsatt at det faktisk ER blomkarsefrø man har fått og ikke f.eks.  småstein, som jeg begynte å mistenke en gang her i tidlig februar), altså, resultatet er nå at jeg har blomkarseplanter over hele eiendommen.

De av blomkarseplantene som står i elendig jord og ellers har det dårlig, de blomstrer og er fine. De jeg har dullet med og satt i flotte, romslige krukker med skikkkelig blomsterjord og gjødsel, de kommer med masse blader og intet annet. Tankevekkende respons, spør du meg.

Filosofen Hegel skal en gang ha sagt at ‘det var bare ett menneske som forsto meg, og han forsto meg ikke.’ Jeg begriper meg ikke på blomkarser.

Juniblomstring

Selvsådd blomkarse plantet ut

Fortsatt elendig spiring på blomkarsefrøene

Null action så langt

Foreløpig ikke tegn til liv hverken i ranunkel-leiren, gladiolpotta eller blant blomkarsen. Litt tidlig, kanskje, å forvente noe, men jeg følger skarpt med!

 

Blomkarse sådd på nytt: siste sjanse

Tre ganger har jeg sådd blomkarse i vår, og tre ganger har jeg fått tilnærmet null i spireprosent. Her er dokumentasjon på den aller siste blomkarse-sådden denne våren. På forhånd hadde frøene tilbrakt en natt i lunket vann. Etter at dette bildet ble tatt dekket jeg nennsomt til alle frøene og lot dem stå lyst på kjøkkenbenken. Går ikke dette gir jeg opp.

God spireevne? Joggu sa jeg smør

Jeg har mislyktes totalt med spiring på følgende frø denne våren: blodbeger, erteblomst og blomkarse. På alle tre står det utenpå pakken at de er svært enkle å få til. Ofte vanner jeg for mye, det er klart. Men disse siste blomkarsefrøene ble vannet en gang, da de ble sådd, ellers lot jeg dem i fred. Fortsatt er resultatet helt bånn, som man ser på bildet. Da er mitt spørsmål: hva i huleste er det jeg gjør feil? Alternativt: hva er det som feiler frøene jeg kjøper? Alternativt 2: Hva i all verden er det alle andre får til, som ikke jeg har fattet? På bildet til høyre ser man den ene av de tre overlevende (av 24 sådde frø). I god form, denne, men de uspirede er satt ut i drivhuset for å skamme seg. Skjer det samme enda en gang med de blomkarsefrøene jeg kjøpte som plaster på såret idag er det gartneren som går i skammekroken. Det vil jeg vente med i det lengste. Jeg må også ile til og nevne at jeg har klart ihvertfall en plante bedre i år enn i fjor: basilikum. I fjor var det et mareritt med stadige kriser og nødvendige blortplasseringer for å overhodet få til noen av basiliskene jeg hadde sådd. I år går det hele som en drøm. Bevis for påstanden seees på bildet nederst i denne posten.

Mot egen overbevisning

Jeg har aldri likt tagetes. Jeg har aldri likt Plantasjen. Men i nød spiser gartneren hvasomhelst. Jeg måtte innom Plantasjen for å kjøpe påskeservietter. Alt annet var stengt. Vel inne måtte jeg passere et stativ med frø og løker. Dermed var jeg fanget. Innkjøpt spontant og mot egen overbevisning: tagetesfrø, blomkarsefrø, ranunkelløker og gladiolløker. Ja, og så en pose sibirvalmue. Som sagt: mot egen overevisning.

Blomkarse i blå omgivelser

Blomkarse