|
|||||
      |
Igår kjøpte jeg persille, sar, oregano og sitronmelisse til utplanting i terrassebedet. Som sagt, så gjort. Nå er det bare varme, lys og finvær vi mangler, så kan vi kalle dette en sommer. Men akkurat det mangler.
Med alle disse forbaskede rådyrene som kryr omkring på Kuretoppen er det bare å være i forkant. Den eneste stokkrosen jeg har SKAL overleve og blomstre i år! Her er et beskyttelsesstativ tredd over planten lenge før knoppene har dukket opp. Til venstre er en sommerlavendel jeg bare måtte kjøpe. Den har ingenting med saken å gjøre, annet enn at den er pen. Denne planten dufter friskt av ananas. Deilig! Disse to basiliskene, en vanlig og en langstilket, ble sådd i vår. Idag ble de satt over i store gode krukker. Jeg venter med å sette dem ut i drivhuset til det blir varmere. Jeg har respekt for basilisker – fjorårets sesong med en rekke nær-døden-situasjoner blant basilikumene demonstrerte at de er kjempesære. Her gjelder det å holde balansen både når det gjelder vann, lys og varme. De er heldige at de smaker så godt, eller hadde jeg jaggu ikke giddet å klø dem så til de grader på ryggen. Jeg har mislyktes totalt med spiring på følgende frø denne våren: blodbeger, erteblomst og blomkarse. På alle tre står det utenpå pakken at de er svært enkle å få til. Ofte vanner jeg for mye, det er klart. Men disse siste blomkarsefrøene ble vannet en gang, da de ble sådd, ellers lot jeg dem i fred. Fortsatt er resultatet helt bånn, som man ser på bildet. Da er mitt spørsmål: hva i huleste er det jeg gjør feil? Alternativt: hva er det som feiler frøene jeg kjøper? Alternativt 2: Hva i all verden er det alle andre får til, som ikke jeg har fattet? På bildet til høyre ser man den ene av de tre overlevende (av 24 sådde frø). I god form, denne, men de uspirede er satt ut i drivhuset for å skamme seg. Skjer det samme enda en gang med de blomkarsefrøene jeg kjøpte som plaster på såret idag er det gartneren som går i skammekroken. Det vil jeg vente med i det lengste. Jeg må også ile til og nevne at jeg har klart ihvertfall en plante bedre i år enn i fjor: basilikum. I fjor var det et mareritt med stadige kriser og nødvendige blortplasseringer for å overhodet få til noen av basiliskene jeg hadde sådd. I år går det hele som en drøm. Bevis for påstanden seees på bildet nederst i denne posten. I fjor var jeg etterhvert drittlei av hele basilikumen. Den krevde masse lys, masse vann, masse varme, masse masse masse av gudveithva og enda var det så vidt det holdt at de overlevde her på Kuretoppen. Nå er jeg pinadø igang igjen, og syns det er trivelig! Tror det er nettopp det at de er så sære, og at de lukter så godt!
Her er en sort storbladet basilikum, i tillegg til at jeg også har sådd litt av den vanlige typen. |
 |
|||
Nyeste kommentarer