Mine favoritt-hageblogger
|
Lippiaen har deilig, spennende smak på bladene. En slags sitronmelisse, men med sjokoladestenk. Perfekt for meg. Jeg går og momser lippia-blader hele dagen. Den var jo opprinnelig plantet i krukke som sto i terrassebedet, men det viste seg raskt at den tåler dårlig veldig mye sol og varme rett på seg. Skyggen er mer lippiaens domene.
Da jeg skulle flytte den fra terrassebedet oppdaget jeg at den hadde generert røtter midt på en av stilkene som hadde ligget ned mot jorda. Det sa meg at den er en uhyre lett-stiklet urt. Så jeg brøt at den grenen som hadde rotet seg og satte den ned i en ny potte. Det betydde at stiklingen mer eller jmindre sto på hodet i forhold til den opprinnelige retningen på stilken. Null problem for lippia. Her ser dere, stiklingen har laget nye skudd og koser seg verre i skyggen av alle tomatplantene i drivhuset.
Hva mangler i bedet her venstre? Riktig! Lippiaen! I går ettermiddag da jeg tittet ut av vinduet for å få med meg det spektakulære værfenomenet ‘ettermiddagssol’ oppdaget jeg til mitt sjokk at lippiaen i terrassebedet holdt på å ta kvelden. Alt hang rett ned på den. Tørt og forferdelig det hele. Jeg spratt ut og reddet den over i skyggen. Der står den nå og pusser pelsen etter forskrekkelsen, sammen med tre nyankomne cherrytomatplanter som kanskje like gjerne kunne tatt over plassen i sola. Vi får se. Det er ihvertfall konstatert at lippia ikke er noen solelsker.
 
 Jeg har tidligere nevnt at jeg har kjøpt en urteplante som smaker sjokolade. Her er’n! Den var så god at jeg umiddelbart fikk to konkurrenter som var ute etter å gafse i seg bladene på dene. Den ene var Paco. Forutsigbart. Den andre var en skogsnegle. Jeg så i sidesynet at den tredde på seg joggeskoa så snart Lippien var satt ut i bedet. I løpet at 20 minutter hadde sneglen forflyttet seg de drøye seks metrene som skilte den fra urtelekkerbiskenen. Jeg fulgte med som en hauk hele tiden, og vippet sneglen milevis avgårde rett før den kastet seg over dessertmåltidet. Denne planten er MIN!
Latinsk navn: Lippia dulcis colada
Etter tips fra Jorunn og Rolv fant jeg denne lenken til mer om Lippia dulcis: http://en.wikipedia.org/wiki/Phyla_dulcis
 Kjøpt igår, plantet igår: Lavendel
Latinsk navn: Lavandula angustifolia
Mer om lavendel finner du på denne lenken
 Kjøpt igår, plantet igår: Estragon
Latinsk navn: Artemisia dracunculus
Klikk her for lenke til mer om estragon
Jeg har allerede en ukes tid gått og lurt på om ikke det snart var på tide å høste den sibirske hvitløken jeg fikk av Anne-Lise i høst. Tanken slo meg vel omtrent samtidig som jeg energisk og totalt misforstått rev opp alle narcissløkene etterhvert som blomstene visnet på dem. Først etterpå spurte jeg mamma om det var en god ting jeg hadde gjort, og forsto på hennes milde og tålmodige svar at det var det ikke. Det var tulipanene som skulle opp, ikke narcissene. Gode råd er altså dyrest når man spør i etterkant.
Så derfor, jeg har like godt spurt Anne-Lise før jeg gikk hen og jekket opp alle hvitløkene. Det var bra jeg gjorde. De skal ikke opp før i august, viser det seg. Her er Anne-Lises fullstendige svar, som jeg videreformidler til alle som også lurer på om de kan spise hjemmeavlet hvitløk på førstkommende himmelsprett:
Hvitløken skal høstes i slutten av august ca, bare la den stå og vokse, den klarer seg nok. Hvis det grønne begynner å legge seg ned kan du slå en knute på det, så går all næringen til løken. Men det er uansett ikke aktuelt før i slutten av juli. Når du høster den skal den flettes og henges til tørk på en vegg el. , det kan du få tips om når det nærmer seg. Du kan bruke av det grønne i mellomtiden hvis du vil, smaker mildt av hvitløk.
Hagen på Knatten og Kuretoppen har i løpet av våren utvekslet litt basilikum’er sånn i ny & ne. For å være ærlig, så reddet Anne-Lise basilikum’ene mine fra den visse lysmangeldød sånn rundt påsketider.
Idag har Anne-Lise sendt meg et bilde av sine basilisker (venstre nedenfor). Jeg legger, for sammenligningens skyld, fram to bilder av mine (høyre nedenfor). Anne_lises og mine er like gamle, tvillinger så og si. Alle har vokst opp i drivhus etter utplanting. Øvrige kommentarer er overflødige. 
Formedels plassmangelen i drivhuset ble, som tidligere meldt, noen av drivhusbeboerne kastet ut for noen dager siden. Chili’en og paprikaen syns det var helt greit. Busktomaten protesterer på det sterkeste og truer med å kaste inn håndkleet for godt.
Noen er enda mer fisefine og vil ha innevarme hele døgnet. For basilikum’ene, f.eks., ser det ut til at utflytting til drivhuset ble for hard kost. Det var kaldt i natt, minimumstemperatur her på Kuretoppen målt til 3,5 grader. Men jeg hadde på varmeovn der inne som klarte å holde 7 grader i drivhuset på det kaldeste. Tiltross for det har altså alle basilikumene blitt brune i bladverket, og tilstanden virker kronisk og dødelig.
Jeg er i ferd med å konkludere med at basilikum, det er ferskvare fra butikk. Så sære går det ikke an å være.
|
Om siden Velkommen til Hagen på Kuretoppen!
Her vil du finne alle planter vi har i hagen, med bilder, latinske navn og lenker til andre sider med opplysninger om hver plante.
I kommentarene vil jeg skrive om endringer som skjer i løpet av året.
Det er mye glede og læring ved å få seg en hage. For tidligere byboere kommer det også overraskelser og mer sjokkartede opplevelser.
Det er ikke utenkelig det skjer endringer med gartneren underveis også? Sjekk i såfall under de de utenombotaniske postene i bloggen, som bla. 'Rapport fra hengekøya ', 'Gøy på landet', og 'Nei, hva?!?
Du må gjerne komme med råd og innspill til hagearbeidet mitt underveis - her i gården er foreløpig entusiasmen større enn kompetansen!
Beste hilsen Trine
(Stor takk til Karl-Kristian Waaktaar for hjelp med å sette opp bloggen)
|
Nyeste kommentarer