Mine favoritt-hageblogger
|
Til vår store glede har det igjen kommet en tilstandsrapport fra den feline personlighet på Sørlandet – Don Kittil av Berit’s hage. Berit skriver:
‘Man kan lure: er Kittil en ekte skipskatt? En mutasjon fra seilskutetiden, som det sies? Vi har ikke lyktes i å få ham med i båten, selv om han gjerne blir med ned til brygga og er nysgjerrig på både vannet og båten. Nå som båten er på land, derimot, stiller det seg litt annerledes…’
Jeg syns problemstillingen er underlig. Man kan jo ha en rekke talenter her i livet. Mange av disse vil være medfødt. Som det å sette sjøbein vil være naturlig for en skipskatt. Seks tær og alt mulig. Da vil man være bedre til sjøbeinsetting enn andre. Uansett hvor mye andre trener vil de aldri klare det like mye som de naturlig talentfulle, de med seks tær (og alt mulig). Min gjetning når jeg ser disse flotte bildene av en åpenbar kjenner av sjøbeinsettingens vanskelige kunst, er at Kittil i full visshet om sitt ubestridelige talent velger å holde det tilbake for ikke å ta motet fra andre som ikke er i nærheten av å være like elegante. Ingen nevnt, ingen glemt. Det handler fra Kittils side om ren conduite når han avstår fra å hive seg med på båttur med dere. Selvfølgelig er han heller ikke interessert for egen del i å være med på enhver useriøs tøffe-tur til nærmeste holme. Hadde det derimot vært snakk om å entre en fullrigger med kurs for Junaiten er jeg overbevist om at han hadde pakket skipssekken og kastet seg ombord før dere hadde fått sagt ‘Jack Robinson’.
 
Kittil av Berit’s hage har peiling på utkikksposter. Her har han oversendt utvetydig dokumentasjon på dette. Som sekretæren så treffende formulerer det:
Kittil følger nysgjerrig med på høststormene fra en treeske under bordet på bislaget, esken har isopor og dobbelt liggeunderlag i bånn. Det virker som han syns det er orkesterplass.
 Don Kittil av Berit’s hage er ikke typen som sparer på konfekten. I hvertfall ikke for den eksponensielt økende medlemsmassen i fanklubben hans. Det er muligens slik at generøsiteten ligger noe lenger inne i behandlingen av henvendelser fra irriterende Tjorven eller yndlingsfienden Sylvester.
Klarhet er imidlertid uansett betegnende for Kittils kommunikasjon med omverdenen. Her videreformidler jeg usensurert, og rørt til tårer over omtanken i den planlagte men akk så bråbremsede forsendelsen av stekeklar meiseburger (tjenerskap er ikke hva de engang var), en nyinnkommet epost fra gromgutten, selve sjefsløven ved Sørlandsporten. Legg merke til den selvsikre haleføringen og det gjennomtenkte ganglaget idet han traverserer singelgangen og plystrer singelsangen foran Berit’s ultratrivelige hus!
Forleden forkynte Kittil at han gjerne vil gi deg en påskjønnelse for glimrende presentasjoner av ham, og at du nok vil sette pris på å få en stor fin kjøttmeis, ribbet for fjær og klar til steking, i posten. Dette forslaget møtte ubegripelig laber begeistring blant tjenerne, så han satte seg med ryggen til og vasket seg grundig.
Etter å ha fintenkt på saken, erklærer han nå at han personlig har utnevnt deg til æresmedlem av fanklubben sin. Begrunnelsen har tre punkter:
For det første viser du overbevisende beundring for ham, for det andre er du flink til å blogge – og for det tredje syns han at du har forståelse for viktigheten av god mat.
Han legger til at juryen er enstemmig på alle punkter – det betyr visst at han har delt disse tankene med to katter av riktignok lavere rang ( den oppløpne nabokatten Tjorven, og raggerkatten Sylvester som han respekterer like mye som han hater – å dømme etter stadige slåsskamper med og kjeppjaging av sistnevnte ).
Med høytidelig hilsen
::::
Berit’s staskatt Kittil deler gjerne av sine umiddelbare oppfatninger om livet, enten det er frustrasjoner eller gleder. I løpet av siste uke har det kommet ikke mindre enn tre rapporter fra Beit’s hage, underkategori ‘Kittil-nytt’. I første og andre mail får vi en framstilling av hvor utmerket livet ofte kan være. Her kommer bilder av en fornøyd Kittil, med følgende tekst: ‘Kittil syns han har hatt mange fine sommerdager i det siste, og sier at alle som har en rulleplass, hengekøye eller noe annet fint i nærheten er heldige.’
I tredje og i denne omgang siste mail strør Kittil generøst om seg med kloke betraktninger i anledning gartnerens jubileumskvaler (jeg har betrodd Kittil at jeg ikke føler meg alderssynkron – mental alder er bare halvparten av den kronologiske) : ‘Ifølge Kittil er det sånn at når man har levd en stund, kan man vise tydelig hva man syns om ungdomsfakter fra for eksempel naboens katt, Tjorven. Her karakteristisk positur.’
 
Kittil må tilgi meg overskriften her, jeg kunne ikke dy meg for å henge på en slags ‘morsom’link til forrige overskrift,. som var ‘Skatter i Berit’s hage’. Det er selvfølgelig bare EN katt i Berit’s hage, nemlig Kittil himself. Han har latt seg inspirere av ormebildene her på bloggen, og sender via sin sekretær over et bilde av seg selv og EN MULIG buorm. Sånt har vi sansen for her på Kuretoppen. Viktor så i sine velmaktsdager veldig mange MULIGE ELGER, f.eks. Men, som Viktor, lar ikke Kittil seg skremme av den mulige inntrengeren. Snarere tvert imot, selvbildet synes heller å øke:
Kittil vil melde fra en rulle-rundt-plass ( her har han stoppet i rullingen fordi han ser noe som beveger seg, muligens en buorm ) at han har god greie på ormer. Buormen, sier han, er harmløs. Derimot kan det være skummelt å møte en katt med kvessede klør!
Til min glede har den ærverdige skipskatten Kittil, sjefen i Berit’s hage, midlertidig revet seg løs fra sin yndlingssåte for å oversende et illustrert og signert sommerkomunike via sin sekretå:
Jeg skal altså hilse fra Kittil og si at han forstår godt den rosa sjalusien i hagen din. Han syns riktignok selv at det har vært vel mye oppstandelse om rosa opiumsvalmue her også, men han velger å vise at han stiller seg solidarisk med plantene, i dette tilfellet en orkide og en Kristi tornekrone, som begge syns at de er ganske rosa.
Han legger til at her kan du se en av hans favoritt utsiktsposter.
:::: ( dette er hans signatur, mener han – han er jo skipskatt og har mange klør, jeg vet ikke helt hvor mange – dette er cirka )
Fra Berit’s hage har det tikket inn en oppdatering om velværesituasjonen til staskatten Kittil. Den er vekslende fra meget prekær til uhyre bra, som det framgår av nedenforstående rapport nedtegnet med bistand fra Kittils ikke alltid tilfredsstillende underdanige sekretær og tjener Berit . Som Kittils absolutte fan og støttespiller vil jeg varmt framheie kravet om varig vern av Kittils såte. Og fersk brosme hele året.
Legg merke til at Kittil fra i dag har fått en egen underoverskrift her på bloggen under ‘Berit’s hage’, kalt ‘Kittil-nytt’. Det er mulig Kittil ville ha ønsket dette i motsatt rekkefølge, altså: ‘Kittil’s hage’, med underkategori ‘Berit-nytt’. Kommer det en søknad om en slik endring vil den bli sendt ut på høring til de berørte parter.
Jeg lar forøvrig tekst og bilde tale for seg.
Kittil vil gjerne betro seg om en sak. Innledningsvis handler det om at tjenerstaben tror at de skal bestemme hvor han skal sove. De forstår ikke at han foretrekker myke dyner og lune klesskap. De bare løfter ham opp og setter ham et annet sted! Som om det ikke er ham som er majesteten.
Da jumper han mest mulig verdig ned trappa og setter snuten demonstrativt rett i hovedinngangsdøren til butleren åpner den.
Da foretrekker han heller den ville natur. Gjerne sin yndlings-såte. Og tenker på et haiku-dikt han liker:
«My warehouse having burnt down.
Nothing blocks my view of the bright moon.»
Sekretæren, …liker også diktet.
Men så til saken: Han er bekymret for alt dette maset om bunndekkere. Da blir det ikke noen såter igjen. Det kan være at han også flytter etter eget valg. Men forleden fikk han både FERSK brosme ( ! ), lyr, sei og torsk på en gang! Og vil gjerne si at om du har hatt en finger med i spillet så må jeg hilse og si MRRR!
I går fikk han til og med stekt hvalbiff etter tjenerstabens middag.
Og han har blitt lovt at iallfall yndlingssåta er fredet.
 
|
Om siden Velkommen til Hagen på Kuretoppen!
Her vil du finne alle planter vi har i hagen, med bilder, latinske navn og lenker til andre sider med opplysninger om hver plante.
I kommentarene vil jeg skrive om endringer som skjer i løpet av året.
Det er mye glede og læring ved å få seg en hage. For tidligere byboere kommer det også overraskelser og mer sjokkartede opplevelser.
Det er ikke utenkelig det skjer endringer med gartneren underveis også? Sjekk i såfall under de de utenombotaniske postene i bloggen, som bla. 'Rapport fra hengekøya ', 'Gøy på landet', og 'Nei, hva?!?
Du må gjerne komme med råd og innspill til hagearbeidet mitt underveis - her i gården er foreløpig entusiasmen større enn kompetansen!
Beste hilsen Trine
(Stor takk til Karl-Kristian Waaktaar for hjelp med å sette opp bloggen)
|
Nyeste kommentarer