Teppe på teppe med nydelige, friskt hvite blomster dekker berg og murer over hele eiendommen akkurat nå. Det er filtarvetid. Harru-sett-no-så-fint-a-gitt?
|
|||||
      |
Den tapre og hardt rådyrutsatte ute-lewisiaen min burde holde en lav profil slik at det forbaskede hjortedyret som forpester floraen her på Kuretoppen overser den og unnlater å jafse den i seg, slik det beklageligvis har for vane. Men, som flere av oss vet; det er ikke lett å unngå å være pen når det er det man er. Så her ser man den eneste lille blomsten lewisiaen pga naboforholdene har sjanse til å komme med i år. Jeg gikk tett på og oppdaget disse nydelige dråpeaktige kantbåndene. Jeg vet ikke helt hva snuppereller er, men det må ligne på dette. I bøker står det at lewisia er en steinbedsplante som trives under en overhengende berghelle. Javel, tenkte jeg. Fjorårets lewisia, denne utrolig vakre planten med nydelige blomster, ble plassert etter bestilling, som man ser. Det gikk bra en god stund. Så oppdaget det forbaskede rådyret planten, og dermed var freden brutt for alltid. Nå ser de ut til at rådyret tar faste rekognoseringsrunder bort til bergsprekken der lewisiaene huker seg ned og håper seg usett. Helt bortkastet unnamanøver, naturligvis, for rådyr er muligens pene, men primært veldig sultne. Det er ikke få ganger jeg har funnet forhutlede lewisiatuster liggende strødd på bakken nedenfor planteplassen sin, rotløse, med kort lugg og hjerteklapp etter rådyrets herjinger. A propos rådyr; i natt våknet vi av en aldeles ubestemmelig lyd. Det var som om noen snorket i skogholtet utenfor soveromsvinduet. Men det kunne det jo ikke være, for støykilden beveget seg samtidig stadig nærmere huset. Vi var riktignok trøtte, dette var i 3-tida om natta, men vi så absolutt ingenting noe sted, og lydopptaket jeg prøvde å gjøre med mobiltelefonen ut av vinduet glemte jeg typisk nok å lagre. Så i mangel på beviser må man bare tro oss på vårt ord. Dette var kjemperart! Det hørtes mest av alt ut som en grevling som lå og sov på en dressin på et ikke-eksisterende jernbanespor med sakte kurs rett mot Kuretoppen. Vi ga tilslutt opp å finne støykilden, og da snorkingen utenfor soveromsvinduet etter hvert opphørte tok vi selv over stafettpinnen og snorket videre på innnsiden. I morges googlet Paco med søkekriteriet ‘lager grevlingen rare snorkelyder om natten?’. igjen hadde Google svaret som dempet all vår angst og tvil: grevlingen holder mer eller mindre alltid kjeft. Klokt dyr. Det er RÅDYR-BUKKEN som lager rare snorkelyder om natten. Som om det ikke holder i massevis at de stiller med hele slekta og horver i seg av alle mine dyrekjøpte planter og spirer. Vi skal også skremmes våkne av alfahannen mens ranet pågår. Når var det rådyrjakta begynner igjen? Steinbed er artige saker. På en-to-tre ble norsk gråsteinsberg fiffet kraftig opp. Tre nye planter gjorde samtidig entre her på Kuretoppen:
Før-og etter snøen-bilder av Kuretoppens bergenia. Ingen kommentar. Denne overskriften er ble skrevet for en stund siden. Dessverre ble den raskt utdatert. Rett overskrift ska nå være: Lewisia TRIVDES i bergsprekken. Uka etter at dette bildet ble tatt og posten publisert oppdaget jeg at de forb… rådyra hadde vært der og spist opp den ene planten nesten helt til rota, mens de to andre var nappa ut og lå strødd ved foten av steinen de hadde stått inne i. Nå er spørsmålet: leser våre lokale rådyr hageblogger? Mer spesifikt: leser de Hagen på Kuretoppen nærmest som en meny? Slik at de kan planlegge neste tapas-ekspedisjon? Makan. Bambi: hvis du leser dette: Hold mulen unna lewisia-plantene mine! Skogen er full av mat, HOLD DEG DER! Lewisia ETTER rådyrets herjinger (og etter at jeg har dytta de to utnappa plantene tilbake der de sto før hersens Bambi begynte å husere med dem): Ifjor gumlet rådyret i seg bergeniablomstene mens vi satt rett innenfor vinduet og så på. Rystende. Iår står bergeniaen urørt og strålende fine på østsiden av huset. |
 |
|||
Nyeste kommentarer