Jeg hadde et par lewisiaplanter ifjor, for første gang. Nydelige farger, vakker plante! Men jeg hadde jo ikke peiling på hvordan de skulle behandles, så etter et par mislykkede omplantinger til diverse steinbedvarianter ga de meg opp og kreperte. Iår har jeg bedrevet research. På Mjærum viste hun meg en lewisia hun hadde klart å få til å overvintre. Underlig nok ønsker visst lewisia å bo under en steinhelle, altså med topplokk over seg, og nesten ikke vann på røttene. Jeg har ikke tenkt å protestere på denne preferansen, det hjelper ikke uansett. Så disse tre fikk dermed ny bolig under en steinhelle på sørøstsiden av huset. Så får vi se hva de sier. På bildet syns jeg de ser ganske tilfredse ut. So far, so good.
|
|||||
      |
Turen til Mjærum staudegartneri forrige uke resulterte i mange fine nye planter her på Kuretoppen. Det verste var at det ikke ble særlig dyrt heller. Noen av plantene skal fylle ut allerede eksisterende besetninger jeg har (sånne som lammeøre, lewisia, riddespore og valmuesøster). Andre er nykomlinger, med pussige navn: ‘Duftskumblomst’ ‘Tiarella wherryi’, som er en liten bunndekker, saxifraga. Her er lenke til mer om Tiarella: http://en.wikipedia.org/wiki/Tiarella_cordifolia ‘Firtannveronica’ ‘Veronica Austriaca teucrium. Her er med om denne: http://species.m.wikimedia.org/wiki/Veronica_austriaca_subsp._teucrium ‘Purpurtorskemunn’ Lindria Purpurea Canon J. Went’. Her er mer info: http://en.wikipedia.org/wiki/Linaria_purpurea ‘Duehode’ Chelone obliqua. Og her er mer on denne planten: http://en.wikipedia.org/wiki/Chelone_obliqua
Hørte på radioen idag fra Botanisk hage i Oslo at våren er omlag 3 uker forsinket iår. Skulle ikke forundre meg. Jeg føler meg litt forsinket selv, jeg. Men nå har ihvertfall endelig bergeniaen i østveggen, og pelargoniaen in vinduskarmen inne, tatt til vettet og begynt å blomstre. Botanikeren jeg hørte på radio spådde en eksplosjonsartet vår når den først nå kommer. Vel, jeg syns fortsatt det hele har meget beskjedne og overkommelige proporsjoner. Akkurat nå har vi tent i peisen. Det er iskaldt både ute og inne, for andre vårmåned på rad. Paco vandret omkring i hagen i ettermiddag og bekjempet gjenliggende isflak med spett og spade. På nordsiden av huset lå det en mini-isbre og gnog gjenstridig. Et par bestemte hakk med spettet løsnet opp vintergrepet på issvullene og avdekket denne bittelille barskingen. ‘Hæpp, hæpp!’ hilste bergknappen blidt til sine kolleger påskeliljene og ranunklene, som på sin side henger med hodet og gremmer seg over nattefrosten for tiden. ‘Hva er det dere klager over? En liten istid eller to, det tar vi på strak arm!’ Minst femten ganger i løpet av mars har bergeniaen på østsiden av huset forsøkt å reise seg. Og like mange ganger har den blitt tvunget i kne igjen av sprettkalde netter. Denne ganger kan jeg imidlertid se på den at den mener alvor. Nå gir den seg IKKE! Filtarven er en av de fineste plantene jeg har i hagen. Måtte denne spiren få følge av en drøss med fler! Igår plantet jeg lewisiaen ut i steinbedet på østsiden. Der får den trolig for mye fukt, og særlig røttene blir kanskje stående lenge i fuktig jord. Det skal etter sigende lewisiaer mislike. Så da ble det nærmere ettertanke og ny flytting idag. Nå i kveld syns jeg den så ganske deppa ut der oppe i berghylla si.
|
 |
|||
Nyeste kommentarer