|
|||||
      |
Med utsikt mot sydøst er man sikret synet av vidunderlige soloppganger. Forutsetningen er at man er villig til å stå opp av senga før kl 9. Det beste er å sette klokka på vekking litt før sola, og så man rekker å lage seg en cappuccino og sette seg godt tilrette i sofaen. Det krever litt stamina når det er helg og fri, naturligvis, men gudbedre, det er verdt det! Tidlig i vår tettet jeg dette hullet under bergsprekken i den tro at det var en misforståelse at det var et hull der. Det var det åpenbert ikke. Hver gang jeg sjekker har det skjedd en utvidelse av åpningen, og det er nå klart for enhver at dette er inngangspartiet til en eller annen. Pyntet med blomster og alt mulig. Jeg oppfordrer herved vedkommende til å gjøre seg til kjenne og komme og hilse på. Fortrinnsvis på høylys dag, og med gode hensikter. I motsatt fall foretrekker jeg egentlig å forbli i naiv uvitenhet om dette naboskapet. Det er blitt ganske urovekkende stor, dette inngangspartiet…
Etter et par dager med null aktivitet i uglekassen, ikledde Paco seg fullt verneutstyr og tittet inni. Kassen var tom, det mistenkte vi jo allerede. Men det var heller ingen rester av egg. Tydelige blodspor på veggen i innerste hjørne martrer oss nå med følgende spørsmål: er ungene tatt av mår, eller har dette hele tiden bare vært et slags stabbur der kattugla har foretatt nødvendig parteringing og oppbevaring av selvskutt mus, vånd og annet snadder? Et stort furutre som i flere år har levd på nåde pga lystyveri og faretruende hengende grener over drivhuset, ble sist helg felt med imponerende presisjon av en nabo og fagmann på stedet. Her er Paco i full gang med etterarbeidet. Fin ved blir det, og i tillegg glade planter i drivhuset. Og en smørblid hobbygartner fulgte med på hekkbølgen. Det er ikke tvil om at det er ute det skjer for tiden. Men når man er innom stua en snartur bare for å hente noe, kan det altså plutselig oppstå en sånn fulltreffer mellom sol og blomstervase at man minnes på at det er mye pent i rosbuketter også, selv om man ikke har dyrket dem selv! Vakkert skue på morgenquisten. For en hagegal er det en feil i bildet: epletreet er påtakelig ubeskåret. Dette avsindige misforhold er nå rettet opp, se forrige bloggpost. Tiiiidlig i morges var vi utomhus og tok inn dagen. Våren tyter nå utvetydig fram over alt. Herlige tid! Idet jeg som en ivrig grevling sto dobbeltkroket med ansiktet langt nede i et våknende blomsterbed og snuste hørte jeg en plutselig en overjordisk lyd fra himmelen. Jeg er ikke religiøs, men tanken slo meg at ‘nå skal du jaggu se at det likevel…’. Mer fikk jeg (heldigvis) ikke tenkt, for over hustaket manifesterte lydkilden seg i form av en svane-V, riktignok av denne verden, men guddommelig vakker. |
 |
|||
Nyeste kommentarer