Mine favoritt-hageblogger

Dilla på potentilla

På drivhusveggen…

Hei, det er min hage!

En rusletur i hagen her på morgenkvisten avslørte at jeg har opptil flere konkurrenter i jobben som sjefsgartner på Kuretoppen. De er både i planteriket og i dyreriket. Her ser du noen av dem i aksjon.

Edderkoppene er helt ville etter å lage nett i busktomatplantene og i amplene. Nå er det ikke lenger så fristende å bare strekke armen inn i buska etter nærmeste lekre frukt…

En sopp driver vektløfting på bøtter og spann. At spannnet er fullt av regnvann gjør ingenting, bare man tar tiden til hjelp.

Til alt overmål har en barnerik spettmeisfamilie lagt sin elsk på foringsautomatene. De driver intensiv matlagring i alle trær, og tømmer dermed begge automater daglig. Her er det langsiktig planlegging av julemiddagen.

 

 

Store Petter Edderkopp


Jeg orker ikke kommentere annet på dette bildet enn at det var jeg som tok det.

Seks ekle på en dag

I løpet av en enkelt  hagedag har jeg hatt direkte konfrontasjon med seks av sommerhagens klart mer ekle aktører:

  • stålorm (den ålet seg raskt ned og vekk mens jeg raket mellom steinene på vestsiden)
  • maur (jeg gravde opp et svært sukkermaur-reir under en stein, se nedenfor. I løpet av 20 sekunder var alle borte, inkludert egg. Hvor?)
  • mygg (det er til å bli hysterisk av. Var på Jernia og kjøpte antimyggarmbånd, antimyggspray og 10 myggspiraler)
  • iberia-snegler (fant to på østsiden i hagen igår, og tre i frisk spurt opp hovedinngangen idag. Alle drept med stor innlevelse av meg)
  • flått (fire stykker datt ned som  fra himmelen ved siden av meg på gelenderet på terrassen, og stormet som en armada i alle retninger. Alle drept med enda større innlevelse av meg.)
  • edderkopp i kongekrabbe-størrelse (den lever i kjelleren, var bare ute på grunnmuren til lunsj. Storebroren til tidligere omtalte Rolf).

I kveld holder jeg med pinadø innendørs.

Nydusja edderkopp

I kjelleren under huset regjerer en gigantisk edderkopp. Jeg så ham første gang rett etter at vi hadde flyttet inn. Vi skulle inspisere kjelleren, og Paco og jeg krabbet inn med hver vår hodelykt. På den andre siden av kjellerrommet møtte lyskjeglen min et par øyne som tilkjennega at den som så på meg ikke bare var kjempestor,  hårete og avventende, men at han også hadde en våken bevisshet og en entreprenørpreget personlighet. Da jeg 1/1000-sekund etter var  rygget ut av kjelleren sto det klart for meg at jeg aldri skulle inn dit igjen. Jeg var også ganske overbevist om at edderkoppen bar navnet Rolf.

Etter den utvendige husvasken idag tok Paco en inspeksjonsrunde rundt grunnmuren. Det gjorde også Rolf.  Paco rakk å ta et bilde av ham før ha trakk seg tilbake til kjelleren. Det ser ut til at Rolf hadde benyttet anledningen til å få en dusj samtidig med huset. For min del kan han godt vente lenge med å vaske seg på nytt. Jeg syns vi skal holde på avtalen om stort sett å ha en god lecamur mellom Rolf og meg.

Foto: Francisco Ramos

Roald, the edderkopp

Foto:: Francisco Ramos

Du har muligens ikke tenkt over alternativet å benytte en påskelilje som jakthytte? Det har vår venn Roald her. Dette bildet er knipset umiddelbart før han legger ned et stakkers uanende fluebytte. Bilde nr 2, nemlig fluen etter drapet, holdes tilbake fra denne blogg av samme årsaker som Obama kvier seg for å legge ut bildebeviset på at Osama er død. Fintfølelse er ordet. Fintfølelse, og, naturligvis, faren for represalier.

 

Just for the record…

Bare et par punkter jeg må få med i hageloggen:

  • Jeg har sådd ekstra plenfrø på østsiden av huset. Den plena ble anlagt i fjor, og har det IKKE bra der den ligger. Men jeg gir meg ikke, plen skal det være. Basta.
  • En edderkopp hadde i løpet av lørdag natt født en halv million bittesmå eddekopp-barn og hengt dem opp i en tråd som strakk på kryss og tvers inni hele drivhuset. De vrimlet! Jeg svimlet! Og mine øyne mot vår fader himlet. Og tilslutt knertet jeg absolutt alle jeg fant. To timer etter var det like mange oppe. Jeg til å knerte igjen. Det er mange kriger å kjempe i kampen kultur mot natur i en hage. Jeg holder koken.
  • I helga har vi også ryddet i bedet som ligger langs garasjen. Der er forholdene meget lite plantevennlige. Det er ørkenforhold der, minus sol. Noen veldig hardføre Stormarikåper og noen prestekrager står han av og klorer seg fast der nede, innimellom stein, jord, gamle høstblader og fem tapre spireaer. Det burde være premie for planter som gidder å bidra med noe under slike kår.
  • Vi har hele denne uka blitt vekket i firetida om morgenen av en infernalsk piping og kjefting rundt fuglekassen rett utenfor soverommet. Et blåmeispar har for lengst flyttet inn og driver langt framskreden reirkonstruksjon. Men hver orle morgon kommer det åpenbart et eller annet for oss ukjent irritasjonsmoment som truer reir-freden. Den pipingen som dette utløser er nesten ikke til å holde ut. Hvorfor i all  verden kan ikke disse folka bare fordele fuglekassene seg i mellom i siviliserte former? Det er en drøss av dem i trærne her på Kuretoppen. Alle med utsikt mot havet, nær beliggenhet til supermarkedet og stadig og variert underholdning ved husets beboere. Men nå er bare to kasser opptatt. Alle andre vil også ha akkurat disse to. Hva er problemet?!?!
  • Og så har jeg luket.
  • Og så har jeg kommet til at det ikke er noen særlig vits i å sette tulipanløker i krukker om høsten. De vil med stor sannsynlighet råtne i løpet av vinteren likevel. Eller bli spist opp av rådyr. Bittert men sant. Husk dette, Trine.