Mens jeg bakset med ompotting under vanskelige forhold utenfor drivhuset på østsiden av huset, bedrev min elskede intensiv mosefjerning på taket på vestsiden av huset. Vel og bra, tenker du. Det tenkte jeg også. Han også, tror jeg: han hørte vel bannskapen og så fråden som steg til værs på mine kanter og tenkte det var greit å holde seg unna til steamen hadde lagt seg. Det var ikke før i ettermiddag jeg oppdaget konsekvensene av å la ektefellen spyle med vann i hagenære områder i timevis uten tilsyn. Her ser du de sørgelige rester av nyspirede opiumsvalmuer (og noe skvalderkål), hivende etter pusten under et kompakt lag med nylig nedspylt takmose. Neste år blir det kanskje et bra valmuebed her. Inntil da skal jeg nemlig pønske ut et trådløst varslingssystem mot planteskadelig hageatferd hos ektemenn. Jeg mener det holder i massevis med de brølere og ramponeringer jeg selv stadig begår i botanikken her oppe. Stakkars Hagen på Kuretoppen.








Nyeste kommentarer