Stålormen Ståle (kortvarig) på plass i drivhuset

Jeg hadde det på følelsen! I flere uker har jeg gått og småtittet langs kanten inne i drivhuset, drevet av en fornemmelse om at jeg og plantene mine ikke var alene der inne. Og idag fikk jeg det bekreftet:en ny stålorm hadde tatt plass på sommerbeitet i drivhus-sørveggen. Ifjor var det den ganske schwææære stålormen Marc som et stykke ut på sommeren sjokkerte meg med sitt amfibienærvær. Det året praktiserte jeg, riktignok under sterk tvil, fredelig sameksistens, men denne gang satte jeg foten ned umiddelbart. Jeg vil ikke tilbringe en hel ny sesong smågrøssende og urolig for om jeg uforvarende skulle komme i nærkontakt av tredje grad med en stålorm som stadig vokser, kanskje pådrar seg kone og barn, og uansett mente den hadde likeverdig borett der inne. Det er jeg som betaler hele ballet, og da vil jeg pokkermeg få ha kåken i fred. Langt ut i skogen med seg, Ståle!