Når det blir for varmt for plantene mine inne i drivhuset (og det ble det i helga, de små spirene peste og stønnet og hang med blad og nebb), kaster jeg dem ut i krukkker og bed, sammen med alskens jordsekker, plantebord og vannkanner. Så flytter jeg meg selv inn, utstyrt med radio, puter, fluktstol og en masse annet juggel og stæsj som gjør livet gromt for oss hagedamer.
Til foreskjell fra tidligere år, der både tepper og pledd og krukker og pynt nærmest har overgått plantene i fargestyrke, har jeg i år holdt tekstilenes basisfarger i diskret grått. Jeg kunne jo selvfølgelig skrytt og sagt at dette var planlagt og intendert som en kontrast for å framheve tomatplanter, klatreroser og blomkarse som etterhvert kommer til å bebo drivhuset sammen med meg. Istedet man får være ærlig og innrømme at det ble slik fordi vi hadde et gammeltavlagt gulvteppe fra stua som passet perfekt i størrelsen til drivhusgulvet, og mer var det ikke med det. Men dette er så gøy at jeg rett og slett ikke klarer å la være å synge og jazze mens jeg driver på. Jeg har sagt det før, og gjentar det for enhver som orker å høre: jeg elsker drivhuset mitt!
Nyeste kommentarer