|
|||||
Nyeste innleggNyeste kommentarer
      Mine favoritt-hageblogger
|
Løvetann spiller akeleieEtter at vi kjøpte inn vår effektive nye løvetanndreper har det vært nesten rent for løvetenner i hagen. Paco mener de dukker og prøver å late som de ikke finnes. Her i morges oppdaget jeg en som hadde forsøkt seg på en annen strategi: å utgi seg for å være en akeleie. Jeg vet ikke hva dere kjære blogglesere mener, men personlig syns ikke det var så vellykket.
Relatertmai 23rd, 2011 | Category: Løvetann 2 kommentarer tilLøvetann spiller akeleieLegg igjen en kommentar Avbryt svar |
Gartneren, en vindstille dag Om sidenVelkommen til Hagen på Kuretoppen!
Her vil du finne alle planter vi har i hagen, med bilder, latinske navn og lenker til andre sider med opplysninger om hver plante. I kommentarene vil jeg skrive om endringer som skjer i løpet av året. Det er mye glede og læring ved å få seg en hage. For tidligere byboere kommer det også overraskelser og mer sjokkartede opplevelser. Det er ikke utenkelig det skjer endringer med gartneren underveis også? Sjekk i såfall under de de utenombotaniske postene i bloggen, som bla. 'Rapport fra hengekøya ', 'Gøy på landet', og 'Nei, hva?!? Du må gjerne komme med råd og innspill til hagearbeidet mitt underveis - her i gården er foreløpig entusiasmen større enn kompetansen! Beste hilsen Trine (Stor takk til Karl-Kristian Waaktaar for hjelp med å sette opp bloggen) |
|||
Å, si ikke det. Jeg syns den klarer seg fint jeg. Samme grasiøse svai som akkeleiene. Vakker er`n også. Jeg har aldri helt forstått hva folk har i mot løvetann? Jeg drar opp de som kommer i blomsterbedene, men ellers gleder jeg meg over de lysende bustehodene rundt om. Vet du at de glir opp som av smør ved nymåne? Jeg orker ikke ha bry med løvetann. Brennesle er god til suppe og super te mot lav blodprosent/slapphet. + at de kan bli supergod næring til plantene om du putter dem i en bøtte med vann, lar stå et par uker, blander konsentratet med vann og sprer ut/vanner. Tror du er på sporet når du sier du skjønner du ikke kan bli kvitt naturen, den er uhorvelig mer seiglivet enn vår kultur og kultiverte plan(t)er. Det gjelder å finne en balanse her altså, hvis man skal nyte hagen. Det er i alle fall min konklusjon. Men skvallerkål! Der går grensen for meg. Og maur i drivhuset. I går kveld beit den meg i nakken lenge etter at jeg hadde tatt kvelden,etter iherdig drivhusluking. Jeg hadde tilført jorda masse god kompost, og ugressfrø skulle det vise seg… Jeg hadde maur krypende over hele meg, uæh! I dag har jeg kjøpt maurkverk.
Du har selvfølgelig noen gode poeng der, Anne-Lise. Også enig når det gjelder maur, enten de er på kjøkkenbenken, inni oppvaksmaskinen (jada, de var der i horder i fjor vår), i drivhuset eller i bedet. I helga drev jeg og grov i en sprekk i berget og ble nærmest skambitt av en million av verdens minste maur som plutselig fosset opp av et hull i jorda. Fortsatt har jeg sår ettet angrepet. Idag var det også en litt på grensen stor edderkopp som ventet på meg på en av jordsekkene da jeg kom inn i drivhuset. Jeg lever med dem, men jeg hadde klart meg bedre uten.