Forsøksprosjektet med nytt undervanningssystem på Spireboden har, som tidligere meldt, ikke gått helt smertefritt for seg. Prosjektet avhenger nemlig bla. av at det kommer vann inn til spirene fra bunnen, via kapillærmatten spirekassen står på.
Mens jeg med store anstrengelser og betydelig mannefall blant spirene klarte å lage tilsrekkelig mange og store hull i i portulakkleirens spirekassebunn, innså jeg raskt at bunnen til den andre kassen (den som jeg ikke vet hva inneholder fordi jeg tidligere kom til å rotet til navnemerkingen) var av et enda seigere og dermed helt ugjennomtrengelig materiale.
Siden disse spirene var kommet lengre og virket friske og tøffe, bestemte jeg meg for å like godt å prikle og omplante dem i mindre enkeltpotter som fra før er hullet i bunnen.
Jeg håper de tåler det, selv om det er i tidligste laget.
Denne operasjonen hadde den tilleggsfordel at merkepinnen fra den vanvittig dårlige transporten jeg utsatte disse spirene for sist helg kom til rette. Den var begravet langt nede i jorda i spirekassen. Dermed er de både ompottet og identifiert som: Kina-nellik!
Nyeste kommentarer