Om siden
Velkommen til Hagen på Kuretoppen!
Her vil du finne alle planter vi har i hagen, med bilder, latinske navn og lenker til andre sider med opplysninger om hver plante.
I kommentarene vil jeg skrive om endringer som skjer i løpet av året.
Det er mye glede og læring ved å få seg en hage. For tidligere byboere kommer det også overraskelser og mer sjokkartede opplevelser.
Det er ikke utenkelig det skjer endringer med gartneren underveis også? Sjekk i såfall under de de utenombotaniske postene i bloggen, som bla. 'Rapport fra hengekøya ', 'Gøy på landet', og 'Nei, hva?!?
Du må gjerne komme med råd og innspill til hagearbeidet mitt underveis - her i gården er foreløpig entusiasmen større enn kompetansen!
Beste hilsen Trine
(Stor takk til Karl-Kristian Waaktaar for hjelp med å sette opp bloggen)
Snedig tegning, ja! Ved første blikk tenkte jeg: Hva er det Trine har funnet på nå, tro. Håper det kommer en forklaring.
Ekorn er ikke så ofte å se som før.
I enda høyere grad gjelder dette pinnsvin.
Jeg vil gjerne slå et slag for pinnsvin som nyttedyr i hagen – spesielt siden det har kommet meg for øre at de effektivt tar livet av hoggorm.
Men her er det ekorn det dreier seg om, her er et par værtegn:
Når ekornet setter kongler høyt på furua, blir det mye snø. Settes de lavt blir det lite.
Når ekornene i store mengder legger seg innpå husene, er det merke på frostår. (Solør)
Glinmrende innspill! Ekorn er ålreite dyr, men det er kanskje da godt det kun er Nøtte og av og til hustruen ‘Liten’ som raner fugleautomatene her på Kuretoppeen. Ekorn som legger seg innpå husene i store mengder.. virker litt drøyt, syns jeg…
Enig i at det virker litt drøyt. Kanskje det bare gjelder i Hardanger og Solør, det er der de snakker om ekorn som legger seg innpå husene.
Det er mange værtegn som har lokalt preg, som dette:
Ve Grinner varsler de uver ner a Mærte Nes har teii på sæ luva. (Glåmdalen)
Jeg vet ikke, men jeg ville vært forsiktig med å legge ut på langtur hvis jeg så at a Marte på Nes ikke gikk barhodet!
Det skjønner jeg godt. Men kanskje a Marte legger lua på hylla om hun leser dette vær-diktet:
22. februar (Peters stol, Per Varmestein)
«Nå hev`n kasta, Peder Stol,
sin varme stein i have»
og rett nå kan den lyse sol
ta vinteren i ave.
Nå livnar all ting – allesteds,
det lakker over kyndelsmess,
og mørket går attende.
(Theodor Caspari)
Da går telen opp nedenfra.
Da tiner snøen fra begge kanter.
22. februar er første vårdagen. Den dagen tar isen og snøen til å smelte og telen går ut av jorda. Når man så is og snø smelte rundt steinene, så disse ble liggende bare, sa man: «Peder Varmesten har kastet sine stene.»
(Berg i Østfold)
Santeper tek kaldesteinane ut or jorda og legg dei fjelgare ned att. (Gudbrandsdalen)
Da går Peder Stol med en gloende varm murstein og stryker under isen. (Mandalsegnen)
Om en fikk snøtjuka (snøballen) til å sitte i veggen den dagen, ventet de godt år. (Salten)
Overveldende! Jeg skal jaggu pælme en snøball i vestveggen på Kuretoppen i kveld og se om ikke det årnær seg med alt resten av året!