Som tidligere meldt her på bloggen, hadde jeg et forferdelig strev her i våres med å få dyrekjøpte og selvsådde frø av blomkarse til å spire og gro. På alle pakker jeg kjøpte sto det at de var enkle å få til. Jeg noterte meg dette og skulte derfor bittert på denne teksten mens jeg forgjeves ventet på liv i den ene såboksen etter den andre.
Saken var trolig den at jeg i kjent stil startet for tidlig, slik at det ble for lite lys og for mye fuktighet for frøene. Men dette vil jeg ha notert ‘for the record’: blomskarse er IKKE NØDVENDIGVIS enkle å få til.
Da jeg så tilslutt traff rent sesongmessig på det fortvilte og etterhvert ganske kostbare blomkarseprosjektet, var det liksom ikke måte på spiring. Resultatet av denne tilfeldige fulltrefferen, som kun hadde med det faktum å gjøre at sår man mange nok ganger i løpet av en vår, så vil man på ett eller annet tidspunkt måtte få det til(naturligvis forutsatt at det faktisk ER blomkarsefrø man har fått og ikke f.eks. småstein, som jeg begynte å mistenke en gang her i tidlig februar), altså, resultatet er nå at jeg har blomkarseplanter over hele eiendommen.
De av blomkarseplantene som står i elendig jord og ellers har det dårlig, de blomstrer og er fine. De jeg har dullet med og satt i flotte, romslige krukker med skikkkelig blomsterjord og gjødsel, de kommer med masse blader og intet annet. Tankevekkende respons, spør du meg.
Filosofen Hegel skal en gang ha sagt at ‘det var bare ett menneske som forsto meg, og han forsto meg ikke.’ Jeg begriper meg ikke på blomkarser.
Nyeste kommentarer