Etter nærmest å ha argumentert meg selv ut av ideen om varmkompostering (visjonen om spyfluer i hagen ble for sterk kost) ble jeg overtalt til å gå for å prøve det likevel. Forslaget gikk ut på å forsøke å legge lista litt lavere ved å kjøre kaldkompost i den allerede leverte varmkompostbingen som er en del av kommunalt sponset komposteringsordning.
Så da er vi igang. Etter to uker med påfylling av matrester (NB! MINUS kjøtt, fisk og skalldyr!) kombinert med planteavfall fra krukker, mislykkede frøsåingsprosjekter (plenty!), avskårne blomster, lett blandet med kompostflis kan jeg bare konstatere at vi er på rett vei: her er det bikkjekaldt i bingen! Nesten permafrost. Overhodet ikke tegn til noen dekomponeringsprosess av noe slag. Dette tegner til å bli et tiltak av mer arkeologisk/garbagologisk karakter, for noen egentlig jordforbedringsverdi kan det umulig ligge her. Det som ligner på jord på dette bilder ER jord, det har vært jord allerede før det ble lagt i bingen. Purrekvaster, appelsinskall, løk og gamle planter er fortsatt lett gjenkjenneliger som, ja, nettopp, purrekvaster, appelsinskall, løk og gamle planter. Jeg pøser på med flis og jord for liksom å minne bingen på hva den er det til. For det er vel et poeng at det skal bli MER jord enn man hadde i utgangspunktet -det er ikke bare en litt tungvint jorddeponeringsordning dette? Hmmm. Men direkte ekkelt er det foreløpig ikke, overhodet ikke noe drømmested for spyfluer, så den målsetningen er ihvertfall innfridd.








Det går nok bra med komposteringen når bare temperaturen ute stiger, så du får nok flott jord. Det er synd du har mistet så mange frøplanter, men frøsåing er en risikosport!
Du kommer ikke til å se forandring i kompostbingen før ut på sommeren når varmen har fått skikkelig tak i innholdet! Ha tålmodighet og fortsett å fylle på og luft en gang i mellom med et greip f.eks. Da får du fin kompostjord neste vår !
Hilsen fra Astri
Takk for oppmuntrende kommentarer begge to! OK, da fortsetter jeg å fylle på med matrester, kompostflis – og 15 bøtter uendelig tålmodighet! Hilsen Trine