Jeg grøsser ørlittegratt hver gang jeg i forbifarten treffer på en orm i hagen, en som sikkert kommer hjem til middag og grøssende forteller for familien at trur du ikke jeg nesten snubla over en tobeining her i forbifarten i morges!
Likevel er det hageslangen som volder meg mest gremmelse sånn i det daglige. Hvordan er det mulig å konstruere en slangetralle med så latterlig høyt tyngdepunkt at den MÅÅÅÅÅ velte hver gang jeg nøkker i den og dermed er så inn i granskauen uegnet som slangetralle? Og hvordan er det LOV å selge hageslanger som kronisk slår krøll på seg og dermed ikke gjør det eneste de liksom er der for, nemlig å frakte vann!!?!?!?
Slanger er noe herk, både de levende og de som skal frakte vann.
Det var mange vakre fiolette blomster hos deg nå.
Ha en fin dag!
Hei!
Det er noe deilig tilfredsstillende å lese om andres raseri som godt kunne vært mitt eget.
Vi har stålormebol i komposten. Liker det svært dårlig, selv om de er helt ufarlig. Det er jeg nødt å si til meg selv, hver gang jeg er i nærheten, og det er ofte.
Det er ikke alltid det er like lett å nyte.
God junikveld! Anne
[…] Slangeproblemer […]